Volvo blir Kinesisk

Det Amerikanske bilfirmaet Ford bekrefter nå at Kinesiske Geely kjøper Volvo.

Ford og Geely venter at avtalen vil bli undertegnet i løpet av det første kvartalet i 2010 skriver Business.dk.

Meldingen fra Ford opplyser ikke hva prislappen blir, men kilder sier at det vil dreie seg om omkring 2 milliarder dollar. Dette er en tredjedel av hva Ford betalte da de kjøpte Volvo for ti år siden.

Geely startet bilproduksjon i 1998. De aller fleste modellene de lager er billige merker for det Kinesiske markedet.

Kroken på døra for Saab

General Motors har i dag gitt beskjed om at forhandlingene med den Nederlandske bilprodusenten Spyker om salg av Saab har strandet. For kort tid siden gikk tilsvarende forhandlinger med Svenske Koenigsegg også i vasken. 

«Vi vil i nært samarbeid med Saab legge ned bedriften på en ordentlig måte» sier Nick Reilly som er GMs sjef i Europa i en pressemelding.

Saab kommer til å sørge for at Saab-eiere også i fremtiden får reservedeler til bilene sine.

CIT Group konkurs

CIT Group, en av de største bankene i USA, som mest fokuserer på små og mellomstore bedrifter er Chapter 11 konkurs. Dette innebærer at man forsøker å slette gjeld og omorganisere bedriften i retten med den forhåpningen den kan nystartes som gående konsern.

Om kreditorene ikke kan bli enige om noen avtale kan det ende med Chapter 7 konkurs der konsernet rett og slett legges ned og event. aktiva blir auksjonert bort.

Det siste året har CIT fått omkring 2,3 milliarder dollat av skattebetalerenes penger i krisehjelp fra statens TARP.program. Disse pengene må nå anses som tapt.

Fredag lukket hele ni Amerikanske banker dørene.

Dyster fredag i USA

Wall Street dundret i bakken fredag etter at den Amerikanske økonomien mente å se lyset i enden av tunnelen, da tall fra siste kvartals brutto nasjonalprodukt antydet en annualisert vekst på 3,5 prosent, så tapte de Amerikanske markedene alt som ble vunnet torsdag og mere til. Samtidig gikk hele ni banker overende fredag kveld, i det største bankraset siden finanskrisen startet. Dermed har nå 115 banker stengt dørene hittil i år.

Den største av de ni bankene var California National Bank med hovedkontor i Los Angeles. Den hadde 68 filialer spredt rundt i delstaten. Dette er den fjerde største banken som har gått overende i år.

Det faktum at den halvstatlige garantiorganisasjonen FDIC må rykke inn og slå stadig flere banker hver fredag kveld er et tegn på hvor vaklende den underliggende økonomiene er under de penere tallene fra Wall Street, som har nydt godt av enorme hjelpepakker fra staten, og de siste GDP-tallene.

På fredag ble også tall lagt fram som viste at det gjennomsnittlige inntektsnivået for den jevne Amerikaner står i stampe, eller gikk tilbake. Det er her det virkelige problemet ligger. Under alle de andre faktorene i finanskrisen, finansakrobater uten kontroll, hodeløse derivativ-kontrakter og markeder som hadde mer til felles med et kasino enn steder hvor man faktisk investerte, så lå det faktum at den vanlige arbeider i USA og de fleste Vestlige land ikke har opplevd reallønnsvekst de siste ti-årene.

Dette ble lenge skjult ved hjelp av øket privat gjeld. Men man kom uvegerlig til et punkt der renter og avdrag rett og slett ikke langer kunne betjenes, og folk begynte å misligholde sine lån, ledet an av de såkalte sub-prime lånetagerne i USA.

Denne underliggende virkeligheten har ikke forandret seg fra da krisen brøt ut. Og det er dermed vanskelig å se at den dermed også skulle være over.

Blir Volvo PV Kinesisk?

Ifølge Ford har Kinesiske Geely lagt inn bud på Volvo personvogner skriver Yahoo Finance.

Forhandlingene pågår og det er ikke fattet noen beslutning ennå, men Ford anser at Geely har potensiale til å bli en ansvarlig eier av Volvo PV.

Kjøpssummen som blir på omkring 2 milliarder dollar er en tredjedel av hva Ford betalte da de kjøpte Volvo for ti år siden.

Ford kunngjorde at de vil selge Volvo PV i desember 2008 og har tidligere uttalt at de ønsker å selge innen utgangen av året.

Geely startet bilproduksjon i 1998. De aller fleste modellene de lager er billige merker for det Kinesiske markedet.

McDonald's gir opp på Island

McDonald's hamburgere er å finne verden over, men etter 16 år på Island gir de nå opp.

Det er ikke på grunn av at Islendingene har mistet smaken på hamburgere, men etter den økonomiske krisen som har slått hardt til mot øya og et påpølgende ras i verdien av den Islandske kronen blir det nå for dyrt å produsere burgere på øya.

Mesteparten av råvarene må inporteres og for å selge med profitt må prisene opp med 20 prosent sier Magnus Ogmundsson som er ansvarlig for kjeden på Island.

Med en slik økning ville en Big Mac ha kostet 780 Islandske kroner ($6,35) mot 650 som den koster i dag,

De dyreste landene å kose sem med en Big Mac er Sveits og Norge hvor den koster omkring $5,75. Billigst er det i Kina hvor den kommer på $1,83 ifølge Economist 2009 BigMac index skriver Bloomberg.

Nedturen i Storbritannia fortsetter

Storbritannia befinner seg fortsatt i resesjonens jerngrep. Tallene fra tredje kvartal som nå er offentliggjort viser at brutto nasjonalprodukt (BNP) falt med 0,4 prosent.

Tallene kom som en stor skuffelse for regjeringen som ventet at pilen hadde begynt å peke oppover.

Det er nå seks kvartal på rad at økonomien krymper og landet er nå inne i den lengste resesjonen siden kvartalsmålingene start i 1955 skriver Guardian.

De politiske konsekvensene av de seneste tallene kan være vidtrekkende. Brown og han Labour-regjering hadde nok håpet å kunne vise til ny vekst i økonomien før valget neste år. Tatt i betraktning at mye av stimulustiltakene, slik som nedsatt merverdiavgift og Sentralbankens såkalte quantitative easing (strengt tatt å trykke penger), utløper ved nyttår, så kan det også se mørkt ut for vekst i forbruk og den generelle økonomien i de neste par kvartalene.

Bonus Ukens Film: Roten til den økonomiske krisen

Ukens Film på Nordisk Tribuns Norske startside 321Start.no er Fritz Langs klassiske Film Noir "The Big Heat". Men de som har en interesse for bakgrunnen for den økonomiske krisen får også en liten bonus.

Den Amerikanske offentlige kringkasteren PBS sendte denne uken en dokumentar i sin Frontline serie, "The Warning", om hvordan roten til mye av den økonomiske krisen verden har gjennomlevd ble sådd helt tilbake under Clinton-administrasjonen, da noen få fremsynte offentlige tjenere ville regulere det enorme derivatives-markedet, men ble overkjørt.

Brooksley Born, som ledet oversynsorganet CFTC så at såkalte OTC derivatives, var i ferd med å bli en fare for hele økonomien. Disse verdipapirene var i bunn og grunn forsikringspoliser. Men i motsetning til faktiske forsikringer så var de helt uregulerte. Ingen visste engang vha som foregikk i markedet. Og igjen i motsetning til normal forsikring, så kunne man ta ut ubegrenset med poliser, og på verdier man ikke satt på. Det var, og er, som om man kunne ta ut brannforsikring på naboen hus...

Born foreslo at dette markedet burde reguleres, slik at folks penger, og økonomien som helhet, ikke kunne settes i fare av veddemål på bakrommet på Wall Street.

Men dette brakte henne i konfrontasjon med kanskje de mektigste mennene i Verden, Clintons finansminister og tifdligere formann i Goldman Sachs Robert Rubin, hans adjutant og nåværende president Barack Obamas økonomiske rådgiver Larry Summers, samt hans protege og nåværende finansminister Timothy Geithner, og den dengang nesten allmektige sjefen for sentralbanken The Federal Reserve Allan Greenspan.

Sammen overkjørte de Born og drev henne fra sin stilling, og begravde all regulering, ikke bare av derivatives-markedet, men av hele finansnæringen, på tross av et spektakulært sammenbrudd i hedge-fondet Long Term Capital Management, som med all tydelighet viste hvilke farer som lurte.

I dag anslås det at derivatives-markedet er i størelsesordenen 600 trillioner dollar, mer enn verdien av all eiendom og alle verdier i hele verden. Obama-administrasjonen ser ikke ut til å være innstilt på å regulere finanssystemet i dag, selv etter en av historiens største finansielle kriser.

Riksrevisjonen slakter NAV

(Dagbladet):

I Riksrevisjonens rapport, som ble lagt fram i dag, kommer det fram grove brudd på lover og sentrale bestemmelser.

De som får mest kritikk er NAV. Deres regnskap for 2008 blir ikke godkjent.

- Når et regnskap ikke er reviderbart, er det ganske alvorlig, sa riksrevisor Jørgen Kosmo under pressekonferansen.

«Riksrevisjonen kan ikke bekrefte arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2008. Riksrevisjonen ser alvorlig på situasjonen, tatt i betraktning at etatens regnskap utgjør en tredjedel av statsbudsjettet og at ytelser til enkeltpersoner utgjør den største delen av regnskapet»

Les mer om saken i Dagbladet.no

Svenskehandelen sprenger alle rekorder

tv2nyhetene.no:

I år vil nordmenn legge igjen over ti milliarder i svenske dagligvarebutikker. Nå får du ekstra mye for pengene i Sverige.

Trafikken på Svinesund går stort sett bare i én retning på dagtid – inn i Sverige. Over 10.000 norske biler ruller hvert døgn inn til søta bror.

– Det har nok vært en jevn økning. Vi ser mye grensehandel, veldig mye av denne trafikken går i butikkenes åpningstider, og da spesielt i helgene, sier kontorsjef Wenche Fredriksen i Tollregion Øst-Norge til TV 2 Nyhetene.

Les mer om denne saken her.

Rekordhøye bonuser igjen i USAs banknæring

Arbeidsledigheten stiger i USA og den er nå oppe i nesten 10 prosent. Blant de yngre er det over 50 prosent som er uten arbeid. Flere og flere overlever på matkuponger og måltider de får på suppekjøkken. Et økende antall må gå fra hus og hjem og bor i teltleire i parkene.

Mens mange arbeidere må gå ned i lønn er nå toppene innen bank og finansnæringen tilbake til skyhøye bonuser.

Ifølge nyhetsbyrået AFP vil det trolig bli utbetalt 140 milliarder dollar til toppene i bransjen. Dette blir ny rekord skriver Yahoo News.

Flere av de firmaene som vil utbetale disse skyhøye bonusene ble for knapt et år siden reddet fra å gå overende med skattebetalernes penger.

Haakon og Mette Marit får en million mer

(Dagbladet):

SV-statsråden Heidi Grande Røys er raus med de kongelige.

Og særlig kronprinsparet kan glede seg over romsligere lommebok i 2010.

Haakon og Mette Marits apanasje stiger med 15 prosent, fra 6,5 til 7,5 millioner kroner, viser statsbudsjettet. I 2008 fikk kronprinsparet en apanasje på 5,9 millioner.

For folk flest, derimot, er lønnsveksten anslått til å være lavere enn i fjor.

Les mer om denne saken her.

Nordmenn bruker mer på bil enn resten av Europa

VG: I en sammenligning av forbruksnivået i Europa, gjort av SSB, kommer Norge ut på en syvendeplass.

På topp ligger Luxembourg, mens Irland og Kypros kommer på henholdsvis andre og tredje plass.

Men nordmenn topper listen over hvilke europeiske land som bruker mest penger på bil og transport.



Les mer om denne saken her.

Nordmenn bruker mer på bil enn resten av Europa

VG: I en sammenligning av forbruksnivået i Europa, gjort av SSB, kommer Norge ut på en syvendeplass.

På topp ligger Luxembourg, mens Irland og Kypros kommer på henholdsvis andre og tredje plass.

Men nordmenn topper listen over hvilke europeiske land som bruker mest penger på bil og transport.


Les mer om denne saken her.

Arbeidsledigheten i USA stiger

Som at det ikke var nok at Chicago ble slått ut i første runde i kampen om å arrangere OL i 2016 kom det i dag svært nedslående arbeidsmarkedstall.

263,000 arbeidsplasser forsvant i september. Dermed er det en nedgang i arbeidsplasser 21 måneder på rad. Arbeidsledigheten i landet er nå på 9,8 prosent. Dette er et tall som er mye høyere enn forventet.

Hele 5,8 millioner arbeidsplasser er tapt i løpet av det siste året. Arbeidsledigheten i landet er den verste på tre tiår.

Mange økonomer har de siste par månedene begynt å snakke om at den økonomiske krisen er et tilbakelagt kapittel, og at fornyet vekst var like rundt hjørnet.

Men en del økonomer og analytikere, blant dem mange av de som opprinnelig spådde krisen, har påpekt at svært lite har blitt gjort for å bøte på de grunnleggende problemene i økonomien, og at tegnene til oppgangen var missvisende eller dømt til å bli kortvarige. De siste arbeidsledighetstallene underbygger dette synspunktet.

Studierenten stadig lavere

bt.no:

1. januar er studielåndsrenten 2,5 prosent. Så lav har den ikke vært i studielånets 62 år gamle historie.

- For bare ni måneder siden var den 6,8 prosent, opplyser Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

Har du 300.000 i studielån, betyr det 8500 kroner i reduserte utgifter i året.

Fra og med i dag er renten 2,8 prosent. Deretter går den videre ned om to måneder.

Les mer om denne saken her.

36 millioner i Amerikanere overlever på matkuponger

Mens fete bonuser gjør de rike i USA enda rikere går det gale veien for mange i landet.

Flere og flere mister arbeid, hus og hjem og må flytte inn i teltleire i parker. Situasjonen er så prekær at 36 millioner nå er avhengig av matvarekuponger for å overleve, og situasjonen har ikke bedret seg siden Obama tok over som president. 3,65 millioner nye har blitt avhengig av disse kupongene i løpet av 2009 opplyser landbruksdepartementet. Hjelpen de får ligger på omkring 113 dollar i måneden pr. person.

President Obama vant valget med slagordet "Change you can believe in", og velgerne som støttet ham håpet og trodde at nå gikk Amerika lysere tider i møte, men dette så lovende slagordet har betydd lite for det økende antall som må ty til teltleire, matkuponger og suppekjøkken mens milliarder blir punpet inn i finans og banknæringen.

NAV får kritikk av Riksrevisjonen

AFTENPOSTEN:

NAV får kritikk av Riksrevisjonen. Har kun klart å opprette fem nye stillinger ved arbeidslivssentrene til tross for at bevilgningene er økt med 50 millioner.

Riksrevisjonen retter i en fersk rapport kraftig kritikk mot NAVs kontroll over og prioriteringer ved arbeidslivssentrene.

Arbeidssentrene ble opprettet i 2002 som en viktig del av avtalen om et inkluderende arbeisliv (IA-avtalen). Sentrene har som hovedoppgave å støtte opp under IA-virksomhetenes egen innsats for å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger.

Les mer om denne saken her.

1 av 4 barn i USA lever i fattigdom

E24.no:

En rapport fra amerikanske myndigheter viser at fattigdommen i USA nådde sitt høyeste nivå på 11 år i 2008.

Folketellingsbyrået (The Census Bureau) viser at 13,2 prosent amerikanere levde i fattigdom i 2008, opp fra 12,5 prosent i 2007.

14,1 millioner barn (under 18 år) levde i fattidgom i 2008, opp fra 13,3 millioner i 2007.

- I løpet av 2009 lever en fjerdedel av alle amerikanske barn i fattigdom, sier arbeidsmarkedsspesialist Heidi Shierholz i Det økonomipolitiske insituttet (Economic Policy Institute) i Washington DC.

Les mer om denne saken her.

Fredriksen truer med å stanse Oljefrakt

Verdens største tankrederi, det John Fredriksen-dominerte Frontline sier de snart vil nekte å ta oljefrakt om ikke ratene går opp.

Shipping-avisen TradeWinds siterer en av selskapets direktører som sier, "Hvis markedet forblir som dette, vil vi holde skipene ledige. Vi vil ikke subsidiere oljeselskapene."

Den økonomiske krisen det siste året har gjort et stort innhogg i verdenshandelen og sendt fraktrater ned til nivåer der rederiene går med tap. Også den ofte siterte Baltic Dry Index, som måler frakrater for tørrlast, har stupt, og gir få indikasjoner på at verdenshandelen, og dermed økonomien, er i ferd med å ta seg opp til gamle nivåer, slik mange økonomer nå tror

Ifølge TradeWinds gir dagens rater i spotmarkedet rederne en avkastning på kun $4.000 dagen for dobbeltskrogede skip som går østover med oljelast fra Den Persiske Gulf, noe som er rundt halvparten av det det koster å drive skipet.

Fra juli av lå ratene under kost. Og Jens Martin Jensen ved Frontlines kontor i Singapore uttaler at om ting ikke forandrer seg i løpet av neste kvartal så vil rederier begynne å legge en del av sine skip i opplag.

USA drukner i gjeld

Tyskland, Japan og Frankrike har allerede rapportert fornyet vekst i sine økonomier. Og finanspressen spekulerer i at den finansielle krisen nå er overstått. Dette gjenspeiles også på børsene verden over, som har steget med omtrent 50% siden lavpunktet i vår.

Men spørsmålet gjenstår om denne veksten er reell og bærekraftig, all den tid den i hovedsak er bygget på offentlig stimulus og mer gjeld i et system som allerede vaklet under en gjeldsbyrde uten sidestykke kanskje i historien.

Den Amerikanske regjeringen la i dag frem sitt foreløpige anslag på det statlige budsjettunderskuddet i år. Og det er ikke akkurat lystig lesning. I kjølvannet av finanskrisen høsten 2008 har ikke bare utgiftene skutt i været, men skatteinngangen har også sunket betydelig.

Office of Management and Budget i Det Hvite Hus mener at årets underskudd vil stige fra $459 milliarder til $1,6 trillioner. Dette betyr at for hver krone den Amerikanske Regjeringen nå bruker så er rundt 50 øre lånte penger. Og utsiktene for neste år er ikke stort lysere.

Dette vil føre til en rask økning i den allerede betydelige Amerikanske statsgjelden. Per i dag står den på $11,7 trillioner, ikke medregnet diverse garantier til banksystemet og gjeldsbyrder fra de nasjonaliserte husbankgigantenennie Mae og Freddie Mac. USAs brutto nasjonalprodukt for 2008 var $14,3 trillioner, hvilket nå sannsynligvis er i ferd med å krype ned på 13-tallet. Finansminister Timothy Geithner bad for kort tid siden Kongressen om å heve taket på offentlig gjeld fra nåværende $12,1 trillioner, da det er anslått staten ellers ville gått tom for midler i oktober. Dette betyr at landet nå nærmer seg den psykologisk viktige grensen hvor statsgjelden overstiger 100% av brutto nasjonalprodukt, den samlede verdien av alle verdier som skapes i landet i løpet av et år.

De fleste økonomer er i dag av den mening at den enorme økningen i offentlige utgifter var nødvendig og reddet banksystemet fra en fullstendig kollaps. Men en liten gruppe økonomer, blant dem mange som opprinnelig spådde krisen, stiller spørsmål ved om en krise som skyldtes for mye gjeld faktisk kan kureres med mer av det samme.

Klikk for større bilde

Denne gruppen er av den mening at de grunnleggende problemene i økonomien aldri ble rettet på. Selv om den offentlige gjelden i USA, og andre Vestlige land, i seg selv var skremmende nok, så ble den krisen som begynte med de nå så berømte sub-prime huslånene i USA utløst av privat gjeldsbyrde. Som man kan se på grafen til høyre nådde gjelden i privat sektor som prosent av brutto nasjonalprodukt et nivå som langt overstiger den gjeldsbyrden man så under Den Store Depresjonen på 1930-tallet.

Dette i tur sparket bena under bankene, som selv drev store spekulasjoner med lånte midler. Finansbanker som Bear Stearns opererte med en såkalt "giring" på 80 til 1, dvs. at de satset på å gjøre stor gevinst på små bevegelser i verdipapirkurser ved å mangedoble summen de satset via lånte penger. Resultatet var at selv en liten nedgang (og nedgangen var ikke liten) ikke bare utslettet summen de satset, men i de fleste tilfeller tok med seg hele bankens egenkapital, og mer til.

Det er nå åpenbart at omtrent alle de store Amerikanske bankene, og også en god del utenlandske giganter i realiteten var konkurs. Men frykten på politisk hold var at å la dette skje ville utløse noe i nærheten av økonomisk Ragnarok. I tillegg ville dette utslettet formuene til mange av landets rikeste og mest innflytelsesrike mennesker. Og dette er mennesker som finansierer politikernes valgkampanjer, og ofte deres lukrative karriere etter politikken.

Banker som Citigroup, Bank of America, J.P.Morgan og, ikke minst Goldman Sachs ble betegnet som "too big to fail", for store til å ofres. Staten begynte via flere tiltak å sluse penger inn i finansnæringen. Det man i virkeligheten gjorde var å overføre privat gjeld til det offentlige og skattebetaleren.

Det er umulig å si nøyaktig hvor stor offentlig gjeld kan vokse seg før obligasjonsmarkedet nekter å være med på å finansiere den. Om man fikk en ny sterk og vedvarende vekst i økonomien kunne man teoretisk sett oppleve at gjelden som prosent av brutto nasjonalprodukt til og med begynte å krympe. Men når man tar i betraktning at 70% av veksten i Amerikanske økonomien har bestått av privat forbruk, og at den jevne forbruker ikke har opplevd reallønnsvekst de siste par tiårene, og i tillegg stadig er like nedsyltet i gjeld, så kan man spørre seg hvor sporen til en slik økonomisk vekst kan finnes i overskuelig fremtid.

Obama går med 9.000 milliarder dollar i underskudd

e24.no:

Det hvite hus kommer med nye skremmende prognoser for USAs budsjettunderskudd.

Obama-administrasjonen venter at man over neste tiårsperiode vil ha et budsjettunderskudd på til sammen 9 billioner dollar (9.000.000.000.000 dollar, rundt 54.000.000.000.000 kroner, eller 30 oljefond). Det har en nøkkelperson i Obama-administrasjonen fortalt nyhetsbyrået Reuters.

Anslaget som gjelder for perioden 2010 til 2019 vil offentliggjøres av Det hvite hus neste uke.

Les mer om denne saken her.

Sier unnskyld til de fattige

e24.no:

Kristin Halvorsen kommer med en uforbeholden unnskyldning til Norges fattige.

Finansministeren har den siste uken vært under sterkt press på grunn av sine løfter før valget i 2005 om å bekjempe fattigdommen i Norge. Halvorsen gjorde det klart i 2005 at bekjempelsen av fattigdom kun handler om politsik vilje. Men ny statistikk viser at antall fattige har økt mens Halvorsen har sittet som finansminister.

Les mer om denne saken her.

Uventet bedring i Tysk og Fransk økonomi

Tallene fra andre kvartal viser en vekst i Fransk og Tysk økonomi. Det er hjelpekakkene verden over som har ført til større etterspørsel etter varer og eksporten i disse landene har økt betraketlig.

Det Tyske statistiske sentralbyrået opplyser at økt kjøpelyst hos privatpersoner og statlig byggevirksomhet har bidratt til bedringen.

Frankrikes vekst i andre kvartal var på 0,3 prosent av BNP (brutto nationalprodukt).

Starbritannia derimot hadde en større nedgang enn ventet. Den økonomiske aktiviteten sank med 0,8 prosent i andre kvartal. Dette er mer enn dobbelt så mye som økonomene spådde.

Den Britiske økonomien ser ut til å ha blitt hardere rammet enn andre Europeiske økonomier, da den var langt mere avhengig av Londons store bank og finanssektor, som innledet den økonomiske krisen. I tillegg opplevde Storbritannia en prisboble i boligmarkedetsom kun Spania og Irland så maken til. Den påfølgende kollapsen i boligprisene, hvor mange nå opplever at de har høyere lån enn boligene er verdt, har fått mange til å kutte ned på forbruket.

I USA er heller ikke de økonomiske nyhetene like gode som i Tyskland og Frankrike. Antallet arbeidsledige i forrige uke økte uventet til 558,000, mens detaljevarehandelen falt 0,1 prosent i juli måned, noe som også var en overraskelse for økonomene.

Kinas valutareserver har passert to trillioner dollar

Kinas reserver av utenlandsk valuta har nå passert 2 trillioner dollar. Dermed er de det landet i verden som har størst valutareserver. Dette gjør at landet blir sett på som det som har den sterkeste økonomien i dag.

Reservene steg med 17,8 prosent fra juni 2008 og øtgjør nå 2,13 trillioner dollar. Dette er dobbelt så mye som Japan, som er nummer to på listen, har skriver BBC.

Mesteparten av reservene er i Amerikanske dollar, hvorav størsteparten er statsobligasjoner, såkalte treasury bills.

Landets ledere er bekymret over stabiliteten til den Amerikanske dollaren og har ymten frempå om en ny international reservevaluta til å erstatte dollaren. Det er flere andre land som er enige i dette.

Kina investerer nå sterkt i utlandet og i råvarer som fks. kobber og jern. Det er spesiellt i de Afrikanske landene de gjør store investeringer.

De har nettopp gitt et stort lån til det kriserammede Zimbwabe.

Ryanair vil selge ståplasser

Det Irske lavkostflyselskapet Ryanair har kommet med det som vel kan betegnes som et mildt radikalt forslag til innsparinger.

Mange foretak snakker gjerne om å skjære kostnadene inn til beinet, men Ryanair snakker nå om at passasjerene bokstavelig talt må ta bena fatt for å komme seg frem. De ønsker nå å selge ståplasser på sine fly.

Administrerende direktør i selskapet Michael O'Leary har allerede vært i kontakt med flyfabrikken Boeing om de kan lage fly med spesielle ståplasser.

Han søker nå om godkjenning fra de Irske luftfartsmyndighetene til dette nye tiltaket før firmaet bestiller nye fly.

En talsmann for flyselskaper uttalte av hvis myndighetene tillater det de vil gjennomføre det.

O'Leary fikk denne gode ideen da et Kinesisk flyselskap som for en uke siden luftet noe tilsvarende.

Dette er ikke første gangen Ryanair får overskrifter i media for sine sparetiltak eller måter å håve inn ekstra penger fra de reisende. For ikke lenge siden foreslo de myntinnkast på toalettdørene. De har også vurdert ekstra betaling av de som har en litt for bastant kropp. En sak Nordisk Tribun belyser i artikklen "Ryanair og kroppsfikseringen."

Man må spørre seg om hva det neste påfunnet vil bli. Snart er det kun luften passasjerene puster inn de ikke tar betalt for. Eller kanskje de vil selge plasser på vingene.

Ryanair vil selge ståplasser

Det Irske lavkostflyselskapet Ryanair har kommet med det som vel kan betegnes som et mildt radikalt forslag til innsparinger.

Mange foretak snakker gjerne om å skjære kostnadene inn til beinet, men Ryanair snakker nå om at passasjerene bokstavelig talt må ta bena fatt for å komme seg frem. De ønsker nå å selge ståplasser på sine fly.

Administrerende direktør i selskapet Michael O'Leary har allerede vært i kontakt med flyfabrikken Boeing om de kan lage fly med spesielle ståplasser.

Han søker nå om godkjenning fra de Irske luftfartsmyndighetene til dette nye tiltaket før firmaet bestiller nye fly.

En talsmann for flyselskaper uttalte av hvis myndighetene tillater det de vil gjennomføre det.

O'Leary fikk denne gode ideen da et Kinesisk flyselskap som for en uke siden luftet noe tilsvarende.



Dette er ikke første gangen Ryanair får overskrifter i media for sine sparetiltak eller måter å håve inn ekstra penger fra de reisende. For ikke lenge siden foreslo de myntinnkast på toalettdørene. De har også vurdert ekstra betaling av de som har en litt for bastant kropp. En sak Nordisk Tribun belyser i artikklen "Ryanair og kroppsfikseringen."

Man må spørre seg om hva det neste påfunnet vil bli. Snart er det kun luften passasjerene puster inn de ikke tar betalt for. Eller kanskje de vil selge plasser på vingene.

Ryanair vil selge ståplasser

Det Irske lavkostflyselskapet Ryanair har kommet med det som vel kan betegnes som et mildt radikalt forslag til innsparinger.

Mange foretak snakker gjerne om å skjære kostnadene inn til beinet, men Ryanair snakker nå om at passasjerene bokstavelig talt må ta bena fatt for å komme seg frem. De ønsker nå å selge ståplasser på sine fly.

Administrerende direktør i selskapet Michael O'Leary har allerede vært i kontakt med flyfabrikken Boeing om de kan lage fly med spesielle ståplasser.

Han søker nå om godkjenning fra de Irske luftfartsmyndighetene til dette nye tiltaket før firmaet bestiller nye fly.

En talsmann for flyselskaper uttalte av hvis myndighetene tillater det de vil gjennomføre det.

O'Leary fikk denne gode ideen da et Kinesisk flyselskap som for en uke siden luftet noe tilsvarende.

Dette er ikke første gangen Ryanair får overskrifter i media for sine sparetiltak eller måter å håve inn ekstra penger fra de reisende. For ikke lenge siden foreslo de myntinnkast på toalettdørene. De har også vurdert ekstra betaling av de som har en litt for bastant kropp. En sak Nordisk Tribun belyser i artiklen "Ryanair og kroppsfikseringen."

Man må spørre seg om hva det neste påfunnet vil bli. Snart er det kun luften passasjerene puster inn de ikke tar betalt for. Eller kanskje de vil selge plasser på vingene.

Tjänar miljarder på norrmännen

E24.se:

Gränshandeln mellan Sverige och Norge går mot ett rekordår. Till Strömstad, två mil från den norska gränsen, kommer dagligen tusentals norrmän och shoppar loss. Bilar och bussar lastas fulla med mat, alkohol, tobak och apoteksvaror. Varje år omsätter gränshandeln i kommunen flera miljarder kronor och näringslivet blomstrar här.

Klockan är strax efter halv tio på morgonen och sommarregnet faller ned över Strömstad. Utanför Systembolaget på Oslovägen sitter norska familjer, par och vänner i sina bilar och väntar på att butiken ska öppna.

När det bara återstår fem minuter är utrymmet utanför Systembolagets grind fullt. När grinden öppnas blir det i det närmaste anstormning.

Les mer om denne saken her.

Kina gir Zimbabwe rekordlån

(Dagbladet):

Kina har de siste årene styrket sin tilstedeværelse og innflytelse i Afrika - også før finanskrisen lammet vestlige økonomier.

Al Jazeera skriver at landet nå går inn med 950 millioner USD i et nødlån til Zimbabwe.

Dette er over seks ganger så mye som statsminister Morgan Tsvangirai klarte å skrape sammen på sin sjarmoffensiv i Europa.

Tsvangirai betegner lånet fra Kina som en «overveldende triumf», og konstaterer at det største enkeltlånet til Zimbabwe noen sinne er på vei inn på konto.

Les mer om denne saken her.

Arbeidsledigheten kan bli lavere enn fryktet

DAGSAVISEN.no:

Veksten i arbeidsledigheten bremset kraftig i juni, og Nav tror ledigheten blir mindre enn tidligere antatt.

Ved utgangen av juni var 70.200 personer registrert som helt ledige hos Nav, det er 31.400 flere enn i juni i fjor. 2,7 prosent av arbeidsstyrken er nå arbeidsledig, viser tall fra Nav. Justert for vanlige sesongsvingninger har ledigheten økt med 500 personer den siste måneden. Det er vesentlig mye lavere enn tidligere i år, da ledigheten enkelte måneder har økt med så mye som 5.000 personer.

Les mer om denne saken her.

Avtale om Islands krisemillioner i boks

E24.no:

Danmark, Finland, Norge og Sverige har i dag skrevet under avtaler om milliardlån til Island.

Til sammen tilbyr de nordiske landene Island langsiktige lån på totalt 1,775 milliarder euro, som tilsvarer rundt 16 milliarder norske kroner.

Det melder Norges Bank og Finansdepartementet onsdag formiddag.

Det var etter en henvendelse fra den islandske sentralbanken i november i fjor at norske myndigheter ga beskjed om at de ønsket å bidra med et langsiktig lån.

Les mer om denne saken her.

Beordrer tvangssalg av Vimpelcom-aksjer

E24.no:

Det russiske rettssystemet har beordret et tvangssalg av Telenors aksjer i den russiske mobiloperatøren Vimpelcom. Aksjene er verdt minst 11 milliarder kroner.

«For øyeblikket blir partene underrettet om beslutningen om at aksjene er overlevert til Det føderale eiendomsbyrået slik at aksjene kan selges i henhold til lovverket», heter det i en melding fra russisk rett.

Telenor stupte 6,5 prosent på Oslo Børs etter at meldingen kom. Aksjen er nå suspendert fra handelen. Oslo Børs opplyser at de selv tok initiativ til å stanse handelen, da de registrerte at aksjen falt på meldingene som kom på Reuters.

Les mer om denne saken her.

Arnold Schwarzenegger vil tage fra de fattigste

POLITIKEN.dk:

Californien er på fallittens rand og skal spare 130 milliarder. For at gøre det foreslår guvernøren massive nedskæringer.

Nedskæringerne vil betyde, at omkring 900.000 fattige børn i Californien mister deres sundhedsforsikring, at mange bistandsydelser til de fattigste bliver suspenderet, at statens parker bliver nødt til at lukke, at alle statsansatte bliver sat fem procent ned i løn, og at tusinder af fanger bliver løsladt fra fængslerne før tid.

Næsten alle nedskæringerne rammer de fattigste og svageste grupper, men ifølge Schwarzenegger er der ikke noget alternativ. »Staten bruger ikke ret meget på de rige og mellemklassen«, sagde Mike Genest, delstatens finansdirektør, på en pressekonference forleden. »Man bliver nødt til at skære der, hvor pengene er«.

Les mer om denne saken her.

Arnold Schwarzenegger vil tage fra de fattigste

POLITIKEN.dk:

Californien er på fallittens rand og skal spare 130 milliarder. For at gøre det foreslår guvernøren massive nedskæringer.

Nedskæringerne vil betyde, at omkring 900.000 fattige børn i Californien mister deres sundhedsforsikring, at mange bistandsydelser til de fattigste bliver suspenderet, at statens parker bliver nødt til at lukke, at alle statsansatte bliver sat fem procent ned i løn, og at tusinder af fanger bliver løsladt fra fængslerne før tid.

Næsten alle nedskæringerne rammer de fattigste og svageste grupper, men ifølge Schwarzenegger er der ikke noget alternativ. »Staten bruger ikke ret meget på de rige og mellemklassen«, sagde Mike Genest, delstatens finansdirektør, på en pressekonference forleden. »Man bliver nødt til at skære der, hvor pengene er«.

Les mer om denne saken her.

Saab får norsk eier

(Dagbladet.no):

Svenske Koenigsegg og norske investorer kjøper opp Saab. Den melder SVT.

Nordmannen Bård Eker eier sammen med svenske Christian von Koenigsegg majoriteten av sportsbilprodusenten.

Kjøperne skal ha undertegnet en intensjonsavtale, men sluttforhandlingene om detaljene av kjøpet kommer til å fortsatte i de nærmeste månedene, ifølge TV-kanalen.

Les mer om denne saken her.

Smuglere tatt med 135 milliarder dollar

Italiensk Økokrim, Guardia Italiana di Finanza, har fått en av historiens største valutasmuglingssaker å nøste opp i. Det dreier seg om svimlende 134.5 milliarder dollar i Amerikanske obligasjoner.

Saken begynte da to Japanske menn forsøkte å krysse grensen mellom Italia og Sveits ved Chiasso omtrent 40 km. fra Milano. De to skulle til å passere gjennom intet å fortolle da de ble stoppet av tollere som undersøkte bagasjen deres.

De kunne knapt tro sine øyne, og politiet ble fort tilkalt da de oppdaget verdipapirer til en samlet verdi av 134.5 milliarder dollar. Det dreide seg om 249 Amerikanske statsobligasjoner pålydende 500 millioner dollar hver, i tillegg til 10 såkalte "Kennedy-obligasjoner" og andre Amerikanske verdipapirer som hver var verdt en milliard dollar.

Italienske myndigheter har ennå tilgode å slå fast om de er ekte eller falske. Om det skulle vise seg at de er ekte ville det dreie seg om det største forsøket på valutasmugling i historien. Om de er falske ville det nesten være enda mer oppsiktsvekkende, da kvaliteten på verdipapirene er av en slik art at de ikke lar seg skille fra ekte vare.

Verdipapierer med så høyt pålydende omsettes ikke i ordinære finans- og bank-markeder. Kun sentralbanker og stater håndterer denslags summer. Et annet spørsmål er hvem som evnt. hadde mulighet til å gjennomføre smuglingen og et falskneri.

Den Amerikanske ambassaden i Roma ble umiddelbart informert om beslaget, og Amerikansk sikkerhetstjeneste innkalt for å bistå det Italienske politiet i etterforskningen.

Om det til slutt skulle vise seg å være en forfalskningssak, så kan de to Japanerne se frem til en betydelig fengselsstraff for falsmynteri.

Om verdipapirene på den annen side er ekte så ville det være tidenes lottogevinst for den Italienske staten. Som et ledd i sin kamp mot Mafiaen og hvitvasking av penger, setter Italiensk lov en øvre grense på 10,000 euro pr person som kan føres inn eller ut av landet uten å fortolle dem. Straffen for brudd på denne loven er, foruten andre tiltalepunkter, at 40 prosent av summen tas i beslag som bot. Det ville utgjøre intet mindre enn 38 milliarder dollar.

Det er anslagsvis fem ganger så mye som det vil koste å gjenoppbygge den jordskjelvrammede Abruzziregionen. Det ville med ett slag utradert det statlige budsjettunderskuddet.

Detektiver undersøker Island

E24.no:

Detektivselskapet Kroll saumfarer nå Island på jakt etter eventuelle uregelmessigheter i Glitnirs utlån, skriver Business.dk.

Kroll har tidligere avslørt formuer gjemt av Saddam Hussein, Baby Doc og Ferdinand og Imelda Marcos.

Nå er detektivselskapet leid inn av islandske Glitnir, banken til Magasin-eier Jón Ásgeir Jóhanneson, tidligere storaksjonær i FL Group.

Les mer om denne saken her.

Regjeringen kjøper Røkke-kvoter

E24.no:

Regjeringen vil kjøpe klimakvoter fra et omstridt skogplantingsprosjekt i Tanzania. Selger av kvotene er et selskap der Kjell Inge Røkke er medeier.

Finansdepartementet vil foreløpig ikke ut med hvor mye de betaler for de 400.000 klimakvotene de vil kjøpe av skogplantingsselskapet Green Resources.

Men etter hva VG har grunn til å tro, kan transaksjonen være verdt rundt 10–15 millioner kroner, basert på prising av lignende klimakvoteprosjekter.

Les mer om denne saken her.

Flere tusen fikk ikke utbetalt sykepenger i mai

DAGBLADET.no:

Mange sykmeldte kan få en mager sommer. Flere tusen har nemlig ikke fått utbetalt sykepenger i mai.

Hver uke blir mellom 5.000 og 9.000 nye sykmeldte registrert. Nav klarer ikke å få køene unna.

Fylkesdirektør i Nav Hordaland, Anne Kverneland Bogsnes, bekrefter at saksbehandlingstiden for sykmeldinger går opp.

Les mer om denne saken her.

Nav svindlet for 64 millioner hittil i år

NRK:

563 personer er anmeldt for å ha svindlet det offentlige for 64 millioner kroner så langt i år.

NAV-direktør Magne Fladby mener arbeidsgivere bidrar til svindelen ved å la syke og uføre arbeide svart.

- Vi ser at det er en økende tendens til at arbeidsgiver er med på å gjøre misbruket mulig, sier Fladby.

Det er i saker hvor det svindles med sykepenger og uføreytelser at arbeidsgiverne må ta sin del av skylden.

Les mer om denne saken her.

Ledere sparker uønskede medarbeidere

STAVANGER AFTENBLAD.no:

Fire av ti bedriftsledere innrømmer at de bruker finanskrisen til å kvitte seg med de minst verdifulle medarbeiderne, går det fram av en arbeidsmarkedsundersøkelse fra Proffice.

Av 1373 bedriftsledere hevder 30 prosent at de har benyttet seg av anledningen til å kvitte seg med flere ansatte enn de strengt tatt har vært nødt til.

Et flertall av lederne ser på finanskrisen som en anledning til å holde lønningene nede. Flere bedriftsledere utnytter nedgangstidene så langt det lar seg gjøre.

To av tre ledere mener at de i dagens marked kan skaffe seg dyktig arbeidskraft til «en god pris», viser arbeidsmarkedsundersøkelsen fra Proffice.

Les mer om denne saken her.

105.000 ledige når året er omme

AFTENPOSTEN:

NAV venter at 105.000 personer vil stå registrert som arbeidsledige ved utgangen av året. Det er i overkant av 30.000 flere enn ved utgangen av april.

Ledigheten går opp og sysselsettingen ned, viser de nye prognosene fra NAV som presenteres i NAV-rapporten Arbeid og velferd i dag.

I perioden fra oktober i fjor til april i år har den registrerte ledigheten økt med 27.000 personer, justert for vanlige sesongvariasjoner. Ledighetsveksten har de siste månedene vært sterkere enn ved lavkonjunkturen på slutten av 80-tallet.

Les mer om denne saken her.

Oljefondets avkastning ned 4,8 prosent

ADRESSA.no:

Avkastningen for Statens pensjonsfond – Utland, også kjent som oljefondet, falt i første kvartal i år med 4,8 prosent.

Kvartalet var preget av lave tilførsler og den relative avkastningen mot referanseporteføljen endte på -0,35 prosentpoeng. På den andre side viste deler av forvaltningen av fondet bedring, og aksjeforvaltningen bidro med meravkastning, opplyser Norges Bank.

Les mer om denne saken her.

Trygdede får mest i år

NRK:

Pensjonistene får prosentvis større økning i inntektene sine enn det som er beregnet for lønnstakerne.

- Jeg er langt på vei fornøyd med resultatet, selv om jeg mener Staten burde strukket seg noe lenger. Pensjonistene fikk en inntektsvekst på rundt 4,2 prosent.

Jeg mener de ville blitt enda gladere hvis de fikk 4,5 prosent mer, sier lederen for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS, Tore Eugen Kvalheim, til NRK.

Les mer om denne saken her.

20 procent dyrare mat i Sverige

AFTONBLADET.se:

Kronan rasar. Då blir det dyrare att importera mat. Ris, choklad och frukt är bara några av de varor som blir svindyra i sommar.

– Prisökningen kan hamna på uppemot 20 procent, säger Petra Axdorff, inköpsdirektör på Ica.

Fördyringen kommer att slå brett över hela livsmedelsbranschen. Direktimporterade produkter påverkas mest.

– Till exempel vissa grönsaker och frukt, pasta, ris och kött.

Men även produkter som tillverkas i Sverige, av utländsk råvara, kommer att drabbas.

Les mer om denne saken her.

Nå kommer resesjonen til Norge

E24.no:

Regjeringens omfattende krisetiltak og de saftige rentekuttene fra Norges Bank hindrer ikke resesjonen i å komme til Norge.

Tirsdag ventes ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) å vise at Norge nå offisielt er inne i en teknisk resesjon, som defineres som to kvartaler på rad med fall i BNP.

- Tilstanden er alvorlig for både bedrifter og husholdninger nå. Norske eksportbedrifter har måttet tåle en brutal tilpasning etter at etterspørselen har dalt kraftig og synkront i de viktigste internasjonale markedene, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank til E24.

Les mer om denne saken her.

Eldre blir tvunget til å leve på gata

DAGSAVISEN.no:

Millioner av eldre amerikanere kan snart bli nødt til å ty til nødhjelp og suppekjøkken.

På gata i Las Vegas ligger en eldre mann henslengt i sola og spiser mat han nettopp har fått utdelt av en frivillig organisasjon. Han er hjemløs og er nødt til å ty til slike almisser for å overleve.

Nå viser en ny rapport at han kan få selskap av flere millioner eldre amerikanere. Finanskrisen har stukket hull i pengesekken som skal dekke amerikanernes pensjoner, trygd og helsetilbud når de blir gamle. Når andelen eldre i tillegg stiger i jevnt tempo, kan resultatet om bare åtte år bli at den amerikanske staten må kutte pensjoner og droppe sykehusregninger.

Les mer om denne saken her.

Brustad brukte 500.000 på rapport hun ikke vil bruke

E24.no:

I forbindelse med Aker-striden ansatte næringsminister Sylvia Brustad meglerhuset Pareto til å gjennomgå handlene mellom Aker (AKER) og Aker Solutions (AKSO).

Pareto slakter mesteparten av de omstridte transaksjonene, men nå velger Brustad å se bort fra denne rapporten og kaller den «avvikende». Hun velger heller å forholde seg til Aker Solutions' egen rapport, som er utarbeidet av UBS for Aker Solutions og betalt av Aker Solutions.

Nå kommer det frem hvor mye staten har kastet bort på den over 60-sider lange Pareto-rapporten som likevel ikke ble brukt.

- Vi betalte Pareto 500.000 kroner for den rapporten, sier kommunikasjonsrådgiver Christian Grotnes Halvorsen i Nærings- og handelsdepartementet til E24.

Les mer om denne saken her.

Selger organene sine for å betale ned gjeld

AFTENPOSTEN:

Finanskrise og høy arbeidsledighet får gjeldstyngede spanjoler til å legge ut organene sine for salg på det illegale markedet.

Markedet for illegal organhandel er ikke lenger et fenomen som rammer den såkalte tredje verden.

Finanskrisen og høy arbeidsledighet gjør at fattige spanjoler tyr til makabre virkemidler for å kunne håndtere gjelden sin, skriver Sunday Times.

Firebarnsfaren Serigo (42) er en av disse. Etter å ha lagt ut en annonse på internett ble han tilbudt om lag 200. 000 kroner for den ene nyren sin.

Les mer om denne saken her.