Dyster fredag i USA

Wall Street dundret i bakken fredag etter at den Amerikanske økonomien mente å se lyset i enden av tunnelen, da tall fra siste kvartals brutto nasjonalprodukt antydet en annualisert vekst på 3,5 prosent, så tapte de Amerikanske markedene alt som ble vunnet torsdag og mere til. Samtidig gikk hele ni banker overende fredag kveld, i det største bankraset siden finanskrisen startet. Dermed har nå 115 banker stengt dørene hittil i år.

Den største av de ni bankene var California National Bank med hovedkontor i Los Angeles. Den hadde 68 filialer spredt rundt i delstaten. Dette er den fjerde største banken som har gått overende i år.

Det faktum at den halvstatlige garantiorganisasjonen FDIC må rykke inn og slå stadig flere banker hver fredag kveld er et tegn på hvor vaklende den underliggende økonomiene er under de penere tallene fra Wall Street, som har nydt godt av enorme hjelpepakker fra staten, og de siste GDP-tallene.

På fredag ble også tall lagt fram som viste at det gjennomsnittlige inntektsnivået for den jevne Amerikaner står i stampe, eller gikk tilbake. Det er her det virkelige problemet ligger. Under alle de andre faktorene i finanskrisen, finansakrobater uten kontroll, hodeløse derivativ-kontrakter og markeder som hadde mer til felles med et kasino enn steder hvor man faktisk investerte, så lå det faktum at den vanlige arbeider i USA og de fleste Vestlige land ikke har opplevd reallønnsvekst de siste ti-årene.

Dette ble lenge skjult ved hjelp av øket privat gjeld. Men man kom uvegerlig til et punkt der renter og avdrag rett og slett ikke langer kunne betjenes, og folk begynte å misligholde sine lån, ledet an av de såkalte sub-prime lånetagerne i USA.

Denne underliggende virkeligheten har ikke forandret seg fra da krisen brøt ut. Og det er dermed vanskelig å se at den dermed også skulle være over.