Friday, September 4, 2009

Fredriksen truer med å stanse Oljefrakt


Verdens største tankrederi, det John Fredriksen-dominerte Frontline sier de snart vil nekte å ta oljefrakt om ikke ratene går opp.

Shipping-avisen TradeWinds siterer en av selskapets direktører som sier, "Hvis markedet forblir som dette, vil vi holde skipene ledige. Vi vil ikke subsidiere oljeselskapene."

Den økonomiske krisen det siste året har gjort et stort innhogg i verdenshandelen og sendt fraktrater ned til nivåer der rederiene går med tap. Også den ofte siterte Baltic Dry Index, som måler frakrater for tørrlast, har stupt, og gir få indikasjoner på at verdenshandelen, og dermed økonomien, er i ferd med å ta seg opp til gamle nivåer, slik mange økonomer nå tror

Ifølge TradeWinds gir dagens rater i spotmarkedet rederne en avkastning på kun $4.000 dagen for dobbeltskrogede skip som går østover med oljelast fra Den Persiske Gulf, noe som er rundt halvparten av det det koster å drive skipet.

Fra juli av lå ratene under kost. Og Jens Martin Jensen ved Frontlines kontor i Singapore uttaler at om ting ikke forandrer seg i løpet av neste kvartal så vil rederier begynne å legge en del av sine skip i opplag.

Tuesday, August 25, 2009

USA drukner i gjeld

img
Tyskland, Japan og Frankrike har allerede rapportert fornyet vekst i sine økonomier. Og finanspressen spekulerer i at den finansielle krisen nå er overstått. Dette gjenspeiles også på børsene verden over, som har steget med omtrent 50% siden lavpunktet i vår.

Men spørsmålet gjenstår om denne veksten er reell og bærekraftig, all den tid den i hovedsak er bygget på offentlig stimulus og mer gjeld i et system som allerede vaklet under en gjeldsbyrde uten sidestykke kanskje i historien.

Den Amerikanske regjeringen la i dag frem sitt foreløpige anslag på det statlige budsjettunderskuddet i år. Og det er ikke akkurat lystig lesning. I kjølvannet av finanskrisen høsten 2008 har ikke bare utgiftene skutt i været, men skatteinngangen har også sunket betydelig.

Office of Management and Budget i Det Hvite Hus mener at årets underskudd vil stige fra $459 milliarder til $1,6 trillioner. Dette betyr at for hver krone den Amerikanske Regjeringen nå bruker så er rundt 50 øre lånte penger. Og utsiktene for neste år er ikke stort lysere.

Dette vil føre til en rask økning i den allerede betydelige Amerikanske statsgjelden. Per i dag står den på $11,7 trillioner, ikke medregnet diverse garantier til banksystemet og gjeldsbyrder fra de nasjonaliserte husbankgigantenennie Mae og Freddie Mac. USAs brutto nasjonalprodukt for 2008 var $14,3 trillioner, hvilket nå sannsynligvis er i ferd med å krype ned på 13-tallet. Finansminister Timothy Geithner bad for kort tid siden Kongressen om å heve taket på offentlig gjeld fra nåværende $12,1 trillioner, da det er anslått staten ellers ville gått tom for midler i oktober. Dette betyr at landet nå nærmer seg den psykologisk viktige grensen hvor statsgjelden overstiger 100% av brutto nasjonalprodukt, den samlede verdien av alle verdier som skapes i landet i løpet av et år.

De fleste økonomer er i dag av den mening at den enorme økningen i offentlige utgifter var nødvendig og reddet banksystemet fra en fullstendig kollaps. Men en liten gruppe økonomer, blant dem mange som opprinnelig spådde krisen, stiller spørsmål ved om en krise som skyldtes for mye gjeld faktisk kan kureres med mer av det samme.

img
Klikk for større bilde
Denne gruppen er av den mening at de grunnleggende problemene i økonomien aldri ble rettet på. Selv om den offentlige gjelden i USA, og andre Vestlige land, i seg selv var skremmende nok, så ble den krisen som begynte med de nå så berømte sub-prime huslånene i USA utløst av privat gjeldsbyrde. Som man kan se på grafen til høyre nådde gjelden i privat sektor som prosent av brutto nasjonalprodukt et nivå som langt overstiger den gjeldsbyrden man så under Den Store Depresjonen på 1930-tallet.

Dette i tur sparket bena under bankene, som selv drev store spekulasjoner med lånte midler. Finansbanker som Bear Stearns opererte med en såkalt "giring" på 80 til 1, dvs. at de satset på å gjøre stor gevinst på små bevegelser i verdipapirkurser ved å mangedoble summen de satset via lånte penger. Resultatet var at selv en liten nedgang (og nedgangen var ikke liten) ikke bare utslettet summen de satset, men i de fleste tilfeller tok med seg hele bankens egenkapital, og mer til.

Det er nå åpenbart at omtrent alle de store Amerikanske bankene, og også en god del utenlandske giganter i realiteten var konkurs. Men frykten på politisk hold var at å la dette skje ville utløse noe i nærheten av økonomisk Ragnarok. I tillegg ville dette utslettet formuene til mange av landets rikeste og mest innflytelsesrike mennesker. Og dette er mennesker som finansierer politikernes valgkampanjer, og ofte deres lukrative karriere etter politikken.

Banker som Citigroup, Bank of America, J.P.Morgan og, ikke minst Goldman Sachs ble betegnet som "too big to fail", for store til å ofres. Staten begynte via flere tiltak å sluse penger inn i finansnæringen. Det man i virkeligheten gjorde var å overføre privat gjeld til det offentlige og skattebetaleren.

Det er umulig å si nøyaktig hvor stor offentlig gjeld kan vokse seg før obligasjonsmarkedet nekter å være med på å finansiere den. Om man fikk en ny sterk og vedvarende vekst i økonomien kunne man teoretisk sett oppleve at gjelden som prosent av brutto nasjonalprodukt til og med begynte å krympe. Men når man tar i betraktning at 70% av veksten i Amerikanske økonomien har bestått av privat forbruk, og at den jevne forbruker ikke har opplevd reallønnsvekst de siste par tiårene, og i tillegg stadig er like nedsyltet i gjeld, så kan man spørre seg hvor sporen til en slik økonomisk vekst kan finnes i overskuelig fremtid.

Saturday, August 22, 2009

Obama går med 9.000 milliarder dollar i underskudd

img
e24.no:
Det hvite hus kommer med nye skremmende prognoser for USAs budsjettunderskudd.

Obama-administrasjonen venter at man over neste tiårsperiode vil ha et budsjettunderskudd på til sammen 9 billioner dollar (9.000.000.000.000 dollar, rundt 54.000.000.000.000 kroner, eller 30 oljefond). Det har en nøkkelperson i Obama-administrasjonen fortalt nyhetsbyrået Reuters.

Anslaget som gjelder for perioden 2010 til 2019 vil offentliggjøres av Det hvite hus neste uke.


Les mer om denne saken her.

Friday, August 21, 2009

Sier unnskyld til de fattige

img
e24.no:
Kristin Halvorsen kommer med en uforbeholden unnskyldning til Norges fattige.

Finansministeren har den siste uken vært under sterkt press på grunn av sine løfter før valget i 2005 om å bekjempe fattigdommen i Norge. Halvorsen gjorde det klart i 2005 at bekjempelsen av fattigdom kun handler om politsik vilje. Men ny statistikk viser at antall fattige har økt mens Halvorsen har sittet som finansminister.


Les mer om denne saken her.

Thursday, August 13, 2009

Uventet bedring i Tysk og Fransk økonomi

img
Tallene fra andre kvartal viser en vekst i Fransk og Tysk økonomi. Det er hjelpekakkene verden over som har ført til større etterspørsel etter varer og eksporten i disse landene har økt betraketlig.

Det Tyske statistiske sentralbyrået opplyser at økt kjøpelyst hos privatpersoner og statlig byggevirksomhet har bidratt til bedringen.

Frankrikes vekst i andre kvartal var på 0,3 prosent av BNP (brutto nationalprodukt).

Starbritannia derimot hadde en større nedgang enn ventet. Den økonomiske aktiviteten sank med 0,8 prosent i andre kvartal. Dette er mer enn dobbelt så mye som økonomene spådde.

Den Britiske økonomien ser ut til å ha blitt hardere rammet enn andre Europeiske økonomier, da den var langt mere avhengig av Londons store bank og finanssektor, som innledet den økonomiske krisen. I tillegg opplevde Storbritannia en prisboble i boligmarkedetsom kun Spania og Irland så maken til. Den påfølgende kollapsen i boligprisene, hvor mange nå opplever at de har høyere lån enn boligene er verdt, har fått mange til å kutte ned på forbruket.

I USA er heller ikke de økonomiske nyhetene like gode som i Tyskland og Frankrike. Antallet arbeidsledige i forrige uke økte uventet til 558,000, mens detaljevarehandelen falt 0,1 prosent i juli måned, noe som også var en overraskelse for økonomene.

Wednesday, July 15, 2009

Kinas valutareserver har passert to trillioner dollar

img
Kinas reserver av utenlandsk valuta har nå passert 2 trillioner dollar. Dermed er de det landet i verden som har størst valutareserver. Dette gjør at landet blir sett på som det som har den sterkeste økonomien i dag.

Reservene steg med 17,8 prosent fra juni 2008 og øtgjør nå 2,13 trillioner dollar. Dette er dobbelt så mye som Japan, som er nummer to på listen, har skriver BBC.

Mesteparten av reservene er i Amerikanske dollar, hvorav størsteparten er statsobligasjoner, såkalte treasury bills.

Landets ledere er bekymret over stabiliteten til den Amerikanske dollaren og har ymten frempå om en ny international reservevaluta til å erstatte dollaren. Det er flere andre land som er enige i dette.

Kina investerer nå sterkt i utlandet og i råvarer som fks. kobber og jern. Det er spesiellt i de Afrikanske landene de gjør store investeringer.

De har nettopp gitt et stort lån til det kriserammede Zimbwabe.

Monday, July 6, 2009

Ryanair vil selge ståplasser

img
Det Irske lavkostflyselskapet Ryanair har kommet med det som vel kan betegnes som et mildt radikalt forslag til innsparinger.

Mange foretak snakker gjerne om å skjære kostnadene inn til beinet, men Ryanair snakker nå om at passasjerene bokstavelig talt må ta bena fatt for å komme seg frem. De ønsker nå å selge ståplasser på sine fly.

Administrerende direktør i selskapet Michael O'Leary har allerede vært i kontakt med flyfabrikken Boeing om de kan lage fly med spesielle ståplasser.

Han søker nå om godkjenning fra de Irske luftfartsmyndighetene til dette nye tiltaket før firmaet bestiller nye fly.

En talsmann for flyselskaper uttalte av hvis myndighetene tillater det de vil gjennomføre det.

O'Leary fikk denne gode ideen da et Kinesisk flyselskap som for en uke siden luftet noe tilsvarende.

Dette er ikke første gangen Ryanair får overskrifter i media for sine sparetiltak eller måter å håve inn ekstra penger fra de reisende. For ikke lenge siden foreslo de myntinnkast på toalettdørene. De har også vurdert ekstra betaling av de som har en litt for bastant kropp. En sak Nordisk Tribun belyser i artikklen "Ryanair og kroppsfikseringen."

Man må spørre seg om hva det neste påfunnet vil bli. Snart er det kun luften passasjerene puster inn de ikke tar betalt for. Eller kanskje de vil selge plasser på vingene.

Copyright 2008, Koppin22 Media DA All Rights Reserved
All logos and trademarks in this site are property of their respective owner.
The comments are property of their posters, all the rest 2005-2008 by Koppin22 Media DA. nortrib.com is optimized for FireFox and Opera at 1024x768

Nordisk Tribun