Gresk krise - igjen

Bare et par dager etter at det ble enighet om Europeisk avtale om løsning på den Greske gjeldskrisen er det ny panikk. Statsminister George Papandreou har utlyst folkeavstemning om avtalen i januar, og dermed skapt ny usikkerhet i internasjonale finasmarkeder. Men det er nå også uklart om hans regjering kan overleve så lenge.

I resten av Europa ble nyheten om folkeavstemningen som kom mandag kveld møtt med sjokk og tirsdag pekte børsene bratt sydover. Det var spesielt bankaksjene som fikk seg en trøkk. Verst gikk det ut over den Franske banken Societe Generale hvor aksjene falt med hele 17 prosent i verdi. I den nye hjelpepakken inngår nye lån og 50 prosent kutt på eksisterende Gresk statsgjeld i privat eie.

Hellas vil få utbetalt åtte milliarder euro fra en tid! ligere vedtatte lånepakken i midten av november. Dette beløpet vil hjelpe landet til å holde hodet over vannet til januar 2012. Hvis befolkningen da sier nei til de strenge kravene blir høyst sannsynlig pengekrana skrudd igjen.

Dette vil føre til at landet dermed er konkurs. De vil også ikke kunne betale lønninger og andre faste utgifter i euro, siden de selv ikke kan trykke den. De må da høyst sannsynlig trekke seg ut av eurosonen og vende tilbake til den tidligere Greske valutaen drachmaen, som trolig øyeblikkelig vil stupe i verdi.

Befolkningen har til nå nytt godt av en del goder som for eksempel Europas laveste pensjonsalder og lønn for 14 måneder i året. Med kravene som følger med hjelpepakken vil disse og flere andre goder forsvinne.

Ved en rundspørring foretatt søndag er 60 prosent negative til betingelsene for redningspa! kken. I løpet av det siste året har det vært gjenta tte generalstreiker som stort sett har lammet landet og folk har strømmet ut i gatene i Athen for å protestere mot økonomiske nedskjæringer og mange mener nå at Hellas blir styrt fra utlandet.

Flere Europeiske politikere, blant disse Frankrikes President Nicolas Sarkozy, som selv er Gresk på morssiden, uttrykker forferdelse over Statsminister Papandreous utspill.

Sarkozy var en av de største pådriverne for avtalen, delvis grunnet at de Franske storbankene sitter på enorme mengder av gjeldsobligasjoner fra Hellas og de andre Sør-Europeiske landene som kan bli dratt med i dragsuget av en ukontrollert Gresk konkurs.

Den Svenske utenriksministeren Carl Bildt stiller på Twitter spørsmålet: "Det er vanskelig å se hva folket skal stemme over. Vil vi bli reddet eller ikke. Er det spørsmålet?"