Sverige har EUs beste finansminister

Financial Times har i disse økonomiske krisetider tatt for seg EUs finansministere for å kåre den som gjør den bestejobben og Anders Borg fra Sverige gikk av med seieren skriver Aftonbladet stolt.

Financial Times er heller ikke snaue med rosen når de beskriver Borg. "Heksemesteren bak et av Europas best presterende økonomier" sier finansavisen i sin begrunnelse for valget.

Vurderingen er gjort ut fra de tre kategoriene politisk talent, økonomisk prestasjon og troverdighet i markedet. Borg gikk til topps i alle kategoriene.

På nittende, og siste plass, kom ikke uventet finansministeren i Hellas Evangelos Venizelos.

Den 43 år ! gamle Borg har vært finansminister siden 2006 og er sannsynligvis den mest like og respekterte politikeren i Sverige.

Gresk statsminister kom tomhendt til Brussel

Hellas' nyvalgte statsminister Lucas Papademos kom mandag til Brussel hvor han hadde et møte med EU-president Herman Van Rompuy og presidenten for Europakommisjonen José Manuel Barroso skriver den engelsspråklige Greske avisen Ekathimerini.

Møtet dreide seg om lån som det kriserammede Hellas sårt trenger, men Papademos hadde ikke med seg noen brev med underskrifter fra den nye koalisjonsregjering. EU og IMF krever at avtalen blir underskrevet før de utbetaler en eneste euro til landet.

Det er lederen for det konservative partiet Nytt Demokrati Antonis Samaras som stikker kjepper i hjulene og nekter å underskrive avtalen. Han mener et en muntlig avtale må være nok, noe EU og IMF ikke er enige! i.

Hvis de 8 milliarder euro av støtten landet etter planen ville fått utbetalt november blir holdt tilbake må mange Grekere se frem til en dyster julefeiring da landet ikke vil ha penger til å utbetale pensjoner og lønninger i desember.

Det nye Greske dramaet startet i begynnelsen av november da den nå avgåtte statsminister George Papandreou kunngjorde at det ville bli folkeavsmemning over den allerede godkjente redningspakken som ville avskrevet 50% av den Greske statsgjelden i private hender, men også påla landet betydelige kutt i offentlige utgifter. Avstemningen ble avlyst og Papandreou måtte gå av. 

Arbeidsløsheten stiger i Storbritannia

Arbeidsledigheten i Storbritannia stiger stadig og er nå oppe 8.3 prosent viser tall fra tredje kvartal. Dette er en stigning på 0.4 prosent fra andre kvartal og det vil dermed si at 2.62 millioner Briter er uten arbeid. Dette er det høyeste tallet på 15 år.

Verst stilt er ungdom mellom 18 og 24 år. I denne aldersgruppen er det 1.02 millioner, det vil si 21.9 prosent, som er arbeidsløse. Dette er det høyeste siden målingene begynte i 1992.

En annen gruppe som er hardt rammet er kvinnene. Av disse er 1.09 millioner uten arbeid. Dette er det høyeste tallet siden februar 1988.

Disse dystre tallene kommer samtidig med at Sir Mervyn King, som er sjef for sentralbanken Bank of England, sa at den Britiske økonomien kan stagnere til midten av neste år skriver BBC.

Hver sjette Amerikaner lever under fattigdomsgrensen

US Census Bureau har lagt fram tallene for 2010 om Amerikanere som lever under fattigdomsgrensen og dette er langt fra oppløftende lesing. Hele 49 millioner havner under denne grensen og det vil dermed si at 16 prosent av befolkningen sliter økonomisk.

Det ble lagt fram en rapport i september som viste at 46,2 millioner av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. Denne nye rapporten som kom mandag er en grundigere rapport om Amerikanernes levestandard. Det er særlig de stadig høyere helsekostnadene som i denne rapporten har drevet opp andelen eldre (over 65) som faller på eller under fattigdomsgrensen.  

I 2009 var det 43,6 millioner som lever i fattigdom. I 2008 var det 39,8 millioner.

Regjeringens ! definisjon av fattigdomsgrensen ligger på en årlig inntekt på 22,314 dollar for en familie på fire og 11,139 for en enslig.

Flere og flere mister arbeid, hus og hjem og må flytte inn i teltleire i parker. Antall personer som er avhengig av matvarekuponger for å overleve øker stadig. Hjelpen de får ligger på omkring 113 dollar i måneden pr. person.

President Obama har nå lagt frem en kriseplan for å få bukt med arbeidsledigheten som er på 9 prosent. I tillegg til disse kommer de som har vært ledige så lenge at de har falt ut trygdesystemet, og dermed ut av statistikken.

De som har fått merke mangelen på arbeidsplasser hardest er de svarte da arbeidsledigheten blant disse er på 16,7 prosent. Av de mannlige svarte er 18 prosent arbeidsledige og blant mannlige svarte ungdommer er arbeidsledigheten hele 46,5 prosent. Det har ikke v&! aelig;rt så dystre tall for den svarte del av befolkningen siden 1984.

Gresk kaos

Både ryktebørsen og de virkelige børsene verden over gikk på høygir på torsdag. Stort sett alle politiske varianter ble luftet i rask takt som resultat av den Greske statsministeren Georgios Papandreous kunngjøring på mandag at det skulle avholdes folkeavstemning over EU og IMFs hjelpepakke til det forgjeldede landet.

Kilder fra samme regjering har til ulike media sagt at regjeringen ville gå av, folkeavstemningen var avlyst, det ville dannes en samlingsregjering, det ville dannes et teknokratisk forretningsministerium, og at regjeringen allikevel ikke ville gå av.

Det eneste som mangler totalt er noen form for klarhet om Hellas og euroens skjebne.

Det var mandag kveld den Greske statsministeren sendte sjokkbølger gjennom Europa da han kunngjorde at det skulle ho! ldes folkeavstemning om landet skal ta imot en ny redningspakke. Reaksjonene var sterke også i resten av verden. Noe som kunne merkes da børsene åpnet tirsdag morgen.

Onsdag ble Papandreou kalt inn på teppet i den Franske byen Cannes hvor G20-landene og EU hadde møte. Han fikk der kort og greit beskjed om at Hellas ikke får en cent før etter folkeavstemningen som det var antydet at ville finne sted i januar. Denne ble da fremskyndet til 4. desember, men det vil dermed si at utbetalingen på åtte milliarder euro fra en tidligere vedtatte lånepakken som landet skulle få i midten av november uteblir.

I en pressekonferanse etter møtet sa både Tysklands Forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes President Nicolas Sarkozy at deres viktigste oppgave er å sikre euroen og ikke Hellas.

Nå kan det synes som om Papandreou spilte et høyt spill men begik! k politisk selvmord da han kom med den overraskende kunngjøring en mandag som til og med kom som et sjokk på hans egne ministere. Flere av disse sa tydelig ifra at de ikke støttet statsministerens forslag.

Sunnhetssjokk for Danskene

Fra lørdag 1. oktober måtte Danskene betale en ny fettskatt, selv på magert kjøtt. Danmark er det første land i verden som innfører en slik skatt. Dette ble innført av den forrige regjeringen, men den nye regjeringen vil gå enda et skritt videre for å tvinge Danskene til å leve et sunnere liv.

Fra 2012 vil det bli økte avgifter på øl, vin og tobakk. Dette kommer neppe som noen overraskelse, men også de som er glad i sjokolade må vente seg å finne dyrere varer i godterihyllene når den nye sunnhetsavgiften kommer.

Fra 2013 vil denne nye avgiften også omfatte blant annet syltetøy, syltede grønnsaker og sjokolademelk. Ketchup og yoghurt vil også av en eller annen grunn bli betraktet som usunt og dermed bli omfattet a! v den nye avgiften.

Regjeringen vil ta inn 625 millioner kroner i de økte avgiftene på øl og vin, mens den i 2012 vil ta inn ytterligere 635 millioner i økte avgifter på usunn mat. Beløpet vil stige 1,65 milliarder. kr. i 2013 skriver Danmark Radio.

Gresk krise - igjen

Bare et par dager etter at det ble enighet om Europeisk avtale om løsning på den Greske gjeldskrisen er det ny panikk. Statsminister George Papandreou har utlyst folkeavstemning om avtalen i januar, og dermed skapt ny usikkerhet i internasjonale finasmarkeder. Men det er nå også uklart om hans regjering kan overleve så lenge.

I resten av Europa ble nyheten om folkeavstemningen som kom mandag kveld møtt med sjokk og tirsdag pekte børsene bratt sydover. Det var spesielt bankaksjene som fikk seg en trøkk. Verst gikk det ut over den Franske banken Societe Generale hvor aksjene falt med hele 17 prosent i verdi. I den nye hjelpepakken inngår nye lån og 50 prosent kutt på eksisterende Gresk statsgjeld i privat eie.

Hellas vil få utbetalt åtte milliarder euro fra en tid! ligere vedtatte lånepakken i midten av november. Dette beløpet vil hjelpe landet til å holde hodet over vannet til januar 2012. Hvis befolkningen da sier nei til de strenge kravene blir høyst sannsynlig pengekrana skrudd igjen.

Dette vil føre til at landet dermed er konkurs. De vil også ikke kunne betale lønninger og andre faste utgifter i euro, siden de selv ikke kan trykke den. De må da høyst sannsynlig trekke seg ut av eurosonen og vende tilbake til den tidligere Greske valutaen drachmaen, som trolig øyeblikkelig vil stupe i verdi.

Befolkningen har til nå nytt godt av en del goder som for eksempel Europas laveste pensjonsalder og lønn for 14 måneder i året. Med kravene som følger med hjelpepakken vil disse og flere andre goder forsvinne.

Ved en rundspørring foretatt søndag er 60 prosent negative til betingelsene for redningspa! kken. I løpet av det siste året har det vært gjenta tte generalstreiker som stort sett har lammet landet og folk har strømmet ut i gatene i Athen for å protestere mot økonomiske nedskjæringer og mange mener nå at Hellas blir styrt fra utlandet.

Flere Europeiske politikere, blant disse Frankrikes President Nicolas Sarkozy, som selv er Gresk på morssiden, uttrykker forferdelse over Statsminister Papandreous utspill.

Sarkozy var en av de største pådriverne for avtalen, delvis grunnet at de Franske storbankene sitter på enorme mengder av gjeldsobligasjoner fra Hellas og de andre Sør-Europeiske landene som kan bli dratt med i dragsuget av en ukontrollert Gresk konkurs.

Den Svenske utenriksministeren Carl Bildt stiller på Twitter spørsmålet: "Det er vanskelig å se hva folket skal stemme over. Vil vi bli reddet eller ikke. Er det spørsmålet?"