Sverige har EUs beste finansminister

Financial Times har i disse økonomiske krisetider tatt for seg EUs finansministere for å kåre den som gjør den bestejobben og Anders Borg fra Sverige gikk av med seieren skriver Aftonbladet stolt.

Financial Times er heller ikke snaue med rosen når de beskriver Borg. "Heksemesteren bak et av Europas best presterende økonomier" sier finansavisen i sin begrunnelse for valget.

Vurderingen er gjort ut fra de tre kategoriene politisk talent, økonomisk prestasjon og troverdighet i markedet. Borg gikk til topps i alle kategoriene.

På nittende, og siste plass, kom ikke uventet finansministeren i Hellas Evangelos Venizelos.

Den 43 år ! gamle Borg har vært finansminister siden 2006 og er sannsynligvis den mest like og respekterte politikeren i Sverige.

Gresk statsminister kom tomhendt til Brussel

Hellas' nyvalgte statsminister Lucas Papademos kom mandag til Brussel hvor han hadde et møte med EU-president Herman Van Rompuy og presidenten for Europakommisjonen José Manuel Barroso skriver den engelsspråklige Greske avisen Ekathimerini.

Møtet dreide seg om lån som det kriserammede Hellas sårt trenger, men Papademos hadde ikke med seg noen brev med underskrifter fra den nye koalisjonsregjering. EU og IMF krever at avtalen blir underskrevet før de utbetaler en eneste euro til landet.

Det er lederen for det konservative partiet Nytt Demokrati Antonis Samaras som stikker kjepper i hjulene og nekter å underskrive avtalen. Han mener et en muntlig avtale må være nok, noe EU og IMF ikke er enige! i.

Hvis de 8 milliarder euro av støtten landet etter planen ville fått utbetalt november blir holdt tilbake må mange Grekere se frem til en dyster julefeiring da landet ikke vil ha penger til å utbetale pensjoner og lønninger i desember.

Det nye Greske dramaet startet i begynnelsen av november da den nå avgåtte statsminister George Papandreou kunngjorde at det ville bli folkeavsmemning over den allerede godkjente redningspakken som ville avskrevet 50% av den Greske statsgjelden i private hender, men også påla landet betydelige kutt i offentlige utgifter. Avstemningen ble avlyst og Papandreou måtte gå av. 

Arbeidsløsheten stiger i Storbritannia

Arbeidsledigheten i Storbritannia stiger stadig og er nå oppe 8.3 prosent viser tall fra tredje kvartal. Dette er en stigning på 0.4 prosent fra andre kvartal og det vil dermed si at 2.62 millioner Briter er uten arbeid. Dette er det høyeste tallet på 15 år.

Verst stilt er ungdom mellom 18 og 24 år. I denne aldersgruppen er det 1.02 millioner, det vil si 21.9 prosent, som er arbeidsløse. Dette er det høyeste siden målingene begynte i 1992.

En annen gruppe som er hardt rammet er kvinnene. Av disse er 1.09 millioner uten arbeid. Dette er det høyeste tallet siden februar 1988.

Disse dystre tallene kommer samtidig med at Sir Mervyn King, som er sjef for sentralbanken Bank of England, sa at den Britiske økonomien kan stagnere til midten av neste år skriver BBC.

Hver sjette Amerikaner lever under fattigdomsgrensen

US Census Bureau har lagt fram tallene for 2010 om Amerikanere som lever under fattigdomsgrensen og dette er langt fra oppløftende lesing. Hele 49 millioner havner under denne grensen og det vil dermed si at 16 prosent av befolkningen sliter økonomisk.

Det ble lagt fram en rapport i september som viste at 46,2 millioner av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. Denne nye rapporten som kom mandag er en grundigere rapport om Amerikanernes levestandard. Det er særlig de stadig høyere helsekostnadene som i denne rapporten har drevet opp andelen eldre (over 65) som faller på eller under fattigdomsgrensen.  

I 2009 var det 43,6 millioner som lever i fattigdom. I 2008 var det 39,8 millioner.

Regjeringens ! definisjon av fattigdomsgrensen ligger på en årlig inntekt på 22,314 dollar for en familie på fire og 11,139 for en enslig.

Flere og flere mister arbeid, hus og hjem og må flytte inn i teltleire i parker. Antall personer som er avhengig av matvarekuponger for å overleve øker stadig. Hjelpen de får ligger på omkring 113 dollar i måneden pr. person.

President Obama har nå lagt frem en kriseplan for å få bukt med arbeidsledigheten som er på 9 prosent. I tillegg til disse kommer de som har vært ledige så lenge at de har falt ut trygdesystemet, og dermed ut av statistikken.

De som har fått merke mangelen på arbeidsplasser hardest er de svarte da arbeidsledigheten blant disse er på 16,7 prosent. Av de mannlige svarte er 18 prosent arbeidsledige og blant mannlige svarte ungdommer er arbeidsledigheten hele 46,5 prosent. Det har ikke v&! aelig;rt så dystre tall for den svarte del av befolkningen siden 1984.

Gresk kaos

Både ryktebørsen og de virkelige børsene verden over gikk på høygir på torsdag. Stort sett alle politiske varianter ble luftet i rask takt som resultat av den Greske statsministeren Georgios Papandreous kunngjøring på mandag at det skulle avholdes folkeavstemning over EU og IMFs hjelpepakke til det forgjeldede landet.

Kilder fra samme regjering har til ulike media sagt at regjeringen ville gå av, folkeavstemningen var avlyst, det ville dannes en samlingsregjering, det ville dannes et teknokratisk forretningsministerium, og at regjeringen allikevel ikke ville gå av.

Det eneste som mangler totalt er noen form for klarhet om Hellas og euroens skjebne.

Det var mandag kveld den Greske statsministeren sendte sjokkbølger gjennom Europa da han kunngjorde at det skulle ho! ldes folkeavstemning om landet skal ta imot en ny redningspakke. Reaksjonene var sterke også i resten av verden. Noe som kunne merkes da børsene åpnet tirsdag morgen.

Onsdag ble Papandreou kalt inn på teppet i den Franske byen Cannes hvor G20-landene og EU hadde møte. Han fikk der kort og greit beskjed om at Hellas ikke får en cent før etter folkeavstemningen som det var antydet at ville finne sted i januar. Denne ble da fremskyndet til 4. desember, men det vil dermed si at utbetalingen på åtte milliarder euro fra en tidligere vedtatte lånepakken som landet skulle få i midten av november uteblir.

I en pressekonferanse etter møtet sa både Tysklands Forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes President Nicolas Sarkozy at deres viktigste oppgave er å sikre euroen og ikke Hellas.

Nå kan det synes som om Papandreou spilte et høyt spill men begik! k politisk selvmord da han kom med den overraskende kunngjøring en mandag som til og med kom som et sjokk på hans egne ministere. Flere av disse sa tydelig ifra at de ikke støttet statsministerens forslag.

Sunnhetssjokk for Danskene

Fra lørdag 1. oktober måtte Danskene betale en ny fettskatt, selv på magert kjøtt. Danmark er det første land i verden som innfører en slik skatt. Dette ble innført av den forrige regjeringen, men den nye regjeringen vil gå enda et skritt videre for å tvinge Danskene til å leve et sunnere liv.

Fra 2012 vil det bli økte avgifter på øl, vin og tobakk. Dette kommer neppe som noen overraskelse, men også de som er glad i sjokolade må vente seg å finne dyrere varer i godterihyllene når den nye sunnhetsavgiften kommer.

Fra 2013 vil denne nye avgiften også omfatte blant annet syltetøy, syltede grønnsaker og sjokolademelk. Ketchup og yoghurt vil også av en eller annen grunn bli betraktet som usunt og dermed bli omfattet a! v den nye avgiften.

Regjeringen vil ta inn 625 millioner kroner i de økte avgiftene på øl og vin, mens den i 2012 vil ta inn ytterligere 635 millioner i økte avgifter på usunn mat. Beløpet vil stige 1,65 milliarder. kr. i 2013 skriver Danmark Radio.

Gresk krise - igjen

Bare et par dager etter at det ble enighet om Europeisk avtale om løsning på den Greske gjeldskrisen er det ny panikk. Statsminister George Papandreou har utlyst folkeavstemning om avtalen i januar, og dermed skapt ny usikkerhet i internasjonale finasmarkeder. Men det er nå også uklart om hans regjering kan overleve så lenge.

I resten av Europa ble nyheten om folkeavstemningen som kom mandag kveld møtt med sjokk og tirsdag pekte børsene bratt sydover. Det var spesielt bankaksjene som fikk seg en trøkk. Verst gikk det ut over den Franske banken Societe Generale hvor aksjene falt med hele 17 prosent i verdi. I den nye hjelpepakken inngår nye lån og 50 prosent kutt på eksisterende Gresk statsgjeld i privat eie.

Hellas vil få utbetalt åtte milliarder euro fra en tid! ligere vedtatte lånepakken i midten av november. Dette beløpet vil hjelpe landet til å holde hodet over vannet til januar 2012. Hvis befolkningen da sier nei til de strenge kravene blir høyst sannsynlig pengekrana skrudd igjen.

Dette vil føre til at landet dermed er konkurs. De vil også ikke kunne betale lønninger og andre faste utgifter i euro, siden de selv ikke kan trykke den. De må da høyst sannsynlig trekke seg ut av eurosonen og vende tilbake til den tidligere Greske valutaen drachmaen, som trolig øyeblikkelig vil stupe i verdi.

Befolkningen har til nå nytt godt av en del goder som for eksempel Europas laveste pensjonsalder og lønn for 14 måneder i året. Med kravene som følger med hjelpepakken vil disse og flere andre goder forsvinne.

Ved en rundspørring foretatt søndag er 60 prosent negative til betingelsene for redningspa! kken. I løpet av det siste året har det vært gjenta tte generalstreiker som stort sett har lammet landet og folk har strømmet ut i gatene i Athen for å protestere mot økonomiske nedskjæringer og mange mener nå at Hellas blir styrt fra utlandet.

Flere Europeiske politikere, blant disse Frankrikes President Nicolas Sarkozy, som selv er Gresk på morssiden, uttrykker forferdelse over Statsminister Papandreous utspill.

Sarkozy var en av de største pådriverne for avtalen, delvis grunnet at de Franske storbankene sitter på enorme mengder av gjeldsobligasjoner fra Hellas og de andre Sør-Europeiske landene som kan bli dratt med i dragsuget av en ukontrollert Gresk konkurs.

Den Svenske utenriksministeren Carl Bildt stiller på Twitter spørsmålet: "Det er vanskelig å se hva folket skal stemme over. Vil vi bli reddet eller ikke. Er det spørsmålet?"

Saab blir Kinesisk

Etter måneder med intensive forhandlinger er det nå klart at Saab blir Kinesisk.

Det er selskapene Pang Da og Youngman som punger ut med 100 millioner euro for samtlige aksjer i den konkurstruede Saab Automobile skriver Dagens Nyheter.

Produksjonen i Trollhättan har stått mer eller mindre stille siden april på grunn av at leverandører har nektet å levere flere deler før de får betalt. De ansatte har også hatt problemer med å få utbetalt lønninger de siste månedene mens firmaets direktør Victor Muller har tatt ut 18 millioner kroner i lønn i løpet av det siste året. 

Swedi! sh Automobile, tidligere kjent som Spyker Cars, kjøpte Saab av General Motors i 2010. I 2009 forhandlet Svenske Koenigsegg, som er deleid av Nordmannen Bård Eiker, med General Motors om å kjøpe Saab men disse forhandlingene førte ikke frem.

TÃ¥regass mot demonstranter i Athen

Fagbevegelsen i Hellas starter onsdag morgen en 48 timer lang generalstreik som nærmest har lammet landet og flere titalls tusen har nå strømmet ut i gatene i Athen for å protestere mot økonomiske nedskjæringer.

Ifølge BBC er det satt inn omkring 3.000 politifolk og det har det oppstått sammenstøt mellom politiet og hettekledde demonstranter på Syntagmatorget ved parlamentet. De rasende demonstrantene kaster stein, flasker og bensinbomber og politiet svarer med tåregass og sjokkgranater for å spre folkemengden.

Dette skjer samtidig med at politikerne diskuterer nedskjæringene som blant annet omfatter redusering i lønn, økte skatter og kutt i pensjoner. Nedskjæringene kommer som føl! ge av krav om innsparinger som EU og Det Internasjonale Pengefondet (IMF) har satt som vilkår for at landet skal få nye lån.

At det er generalstreik og demonstrasjoner i Hellas er ikke lenger noen stor nyhet da det er det er pågående streiker nesten til enhver tid.

I slutten av juni var det også en 48 timer lang generalstreik og 15 juni var det også en 24 timer lang generalstreik mot de nye kuttene som landet må gjennomføre. I mai 2010 omkom tre personer da det under en demonstrasjon ble kastet brannbomber inn i et banklokale.

Hellas har en gjeld som er på omkring 300 milliarder Euro. På det ordinære lånemarkedet må de nå ut med høyere rente enn privatpersoner gjør på overtrekte kredittkort.

To Amerikanere deler Nobelprisen i økonomi

De to Amerikanerne Thomas J. Sargent og Christopher A. Sims deler årets Nobelpris i økonomi.

Sargent er professor ved New York University og Sims er professor ved Princeton University.

De to har blant annet skapt metoder som belyser årsakssammenhengen mellom økonomisk politikk og forskjellige makroøkonomiske variabler slik som brutto nasjonalprodukt, inflasjon, sysselsetting og investeringsnivå skriver Aftonbladet.

Rent formelt er ikke Økonomiprisen en virkelig Nobelpris, og den ble ikke innstiftet som en del av Alfred Nobels testament. Det virkelige navnet på prisen er Sveriges Riksbanks Pris i øk! onomisk videnskap til minne om Alfred Nobel, og den ble først delt ut ved Riksbankens 300-års jubileum i 1969.

Til tross av dette mottar vinnerne diplom og gullmedalje fra Den Svenske Monarken under samme seremoni som de andre prisvinnerne, bortsatt fra Fredsprisen som etter Nobels ønske deles ut av Norge.

UBS ansatt arrestert etter milliardtap

En megler ved den Sveitsiske storbanken UBS er arrestert etter å ha drevet med uautorisert handel.

Den 31 år gamle Kweku Adoboli, som var ansatt ved bankens avdeling i London, har påført investeringsavdeling et tap på omkring 2 milliarder dollar.

Da nyheten ble kjent torsdag morgen falt kursen på bankens aksjer med 9.6 prosent.

Adoboli er ikke den første som har påført en bank store tap på grunn av ulovlige aksjespekulasjoner. I oktober 2010 ble børsmekleren Jerome Kerviel dømt for å ha påført den Franske banken Soci! été Générale et tap på hele 4,9 milliarder euro.

Den mest kjente saken hvor en mekler ute av kontroll pådro seg gigantiske tap er Nick Leeson som i 1995 ble arrestert for å ha skjult tap på 1,4 milliarder dollar som han hadde pådratt sin arbeidsgiver Barings Bank gjennom ville spekulasjoner på børsen i Singapore. Summen var så stor at Barings, som var Storbritannias eldste finansbank, gikk overende og måtte stenge dørene.

Antall fattige stiger i USA

US Census Bureau har lagt fram antallet Amerikanere som lever under fattigdomsgrensen. Dette er langt fra oppløftende lesing. Antallet fattige er nå på det høyeste siden 1993 i kjølvannet av den økonomiske krisen som felte President George Herbert Walker Bush.

Rapporten som omfatter 2010 viser at omkring 15,1 prosent, det vil si 46,2 millioner, av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. Dette er en stigning på 2,6 millioner siden 2009.

Regjeringens definisjon av fattigdomsgrensen ligger på en årlig inntekt på 22,314 dollar for en familie på fire og 11,139 for en enslig.

Antallet personer uten helseforsikring er på 49,! 9 prosent.

Flere og flere mister arbeid, hus og hjem og må flytte inn i teltleire i parker. Antall personer som er avhengig av matvarekuponger for å overleve øker stadig. Hjelpen de får ligger på omkring 113 dollar i måneden pr. person.

President Obama har nå lagt frem en kriseplan for å få bukt med arbeidsledigheten som er på 9,1 prosent. I tillegg til disse kommer de som har vært ledige så lenge at de har falt ut av statistikken.

Obamas ledighetskriseplan løfter humøret hos de svarte

Da Barach Obama vant presidentvalget i 2008 gikk de svarte velgerne mann av huse for å stemme. Men etter at han tok over roret i Det Hvite Hus har økonomien gått nedover bakke og arbeidsledigheten har økt betraktelig spesielt bland de svarte og de har blitt mer og mer irritert over det de oppfattet som hans likegyldighet til deres behov.

Arbeidsledigheten i landet er på 9,1 prosent, men de som har fått merke mangelen på arbeidsplasser hardest er de svarte da arbeidsledigheten blant disse er på 16,7 prosent. Av de mannlige svarte er 18 prosent arbeidsledige og blant mannlige svarte ungdommer er arbeidsledigheten hele 46,5 prosent. Det har ikke vært så dystre tall for den svarte del av befolkningen siden 1984 skriver Huffington Post.

Nå setter de sin lit til at Presidentens nye ledighetskriseplan vil endre dette å skaffe dem flere arbeidsplasser så de slipper å leve på eksistensminimum ved hjelp av matkuponger.

Hvis Obama ikke greier å oppfylle dette håpet skal det spørs om de ved det kommende valget stiller mannsterke opp for å gi ham sin støtte.

Saab et skritt nærmere konkurs

Bilfabrikanten Saab, som er i store økonomiske vanskeligheter, ba onsdag retten om konkursbeskyttelse.

Klokken 14:00 torsdag sa Vänersborgs tingsrätt nei. Ifølge E24 har Saab mulighet til å overklage avgjørelsen til hovrätten.

Ifølge tingretten er det uklart hvordan firmaet skal kunne løse sin likviditetskrise og fortsette produksjonen.

Produksjonen i Trollhättan har stått mer eller mindre stille siden April på grunn av at leverandører har nektet å levere flere deler før de får betalt og de ansatte har hatt problemer med å få utbetalt lønninger de siste tre månedene.

Regnskapet viser et underskudd drøye 2,2 milliarder Svensk! e kroner på løpet første halvår i år. Underskuddet i 2010 var på 3 milliarder.

Mye kan tyde på at Saab nå er et skritt nærmere konkurs.

Saab søker konkursbeskyttelse

Den Svenske bilprodusenten Saabs regnskaper er ifølge E24 dyster lesning.

Det er i forbindelse med de onsdag ba retten om konkursbeskyttelse, for andre gangen på to år, etter at de ikke har kapital til å betale leverandører og heller ikke har midler til å betale de ansattes lønninger. De ansatte har hatt problemer med å få utbetalt lønninger de siste tre månedene.

Regnskapet viser et underskudd drøye 2,2 milliarder Svenske kroner på løpet første halvår i år. Underskuddet i 2010 var på 3 milliarder.

Firmaet har per 30. juni en aksjekapital på 632 millioner og en egenkapital på 60 millioner.

Den kortsiktige gje! lden beløper seg ifølge regnskapet til drøye 6,9 milliarder kroner. Av detter er 2,3 milliarder gjeld til leverandører.

Produksjonen i Trollhättan har stått mer eller mindre stille siden April på grunn av at leverandører har nektet å levere flere deler før de får betalt. 

Swedish Automobile, tidligere kjent som Spyker Cars som kjøpte Saab av General Motors i 2010, og Saab er nå i forhandlinger med Kinesiske Youngman og Pang for å sikre seg ytterligere finansiering både på kort, mellomlang og lang sikt.

Norge tilbyr Libya oljehjelp

Norske myndigheter tilbyr Det Nasjonale Overgangsrådet, NTC, i Libya hjelp til å forvalte landets enorme oljeressurser skriver E24.

Det er ifølge NRK Overgangsrådet selv som har tatt kontakt og hjelpen vil omfatte finansforvaltning, kunnskap om hvordan man håndterer utenlandske oljeselskap og hvordan hindre miljøskader og bekjemper korrupsjon.

Da det ble funnet olje og naturgass i Libya i 1959 forvandlet det landet fra å være svært fattig til nå å være det rikeste landet i Afrika. 

Libyas oljereserver er også av større betydning enn mengden skulle tilsi. Libyas olje er såkalt "light sweet crude", lett olje som er enkel å raffinere til brukbare p! rodukter som bensin.

Da NATO-land sendte fly for å hjelpe opprørerne hevdet en rasende Gaddafi at Europa, og Frankrike i særdeleshet, kun var ute etter Libyas olje.

Obama talte - børsen dalte

Børsene verden over stupte på mandag etter at kredittratingfirmaet Standard & Poor's på fredag nedgraderte USAs kredittrating fra toppgraderingen AAA, som landet har hatt siden 1917.

Oslo-børsen stengte ned hele 5,65, mens Stockholm-børsen sank med 5,42 prosent. Usikkerheten omkring den Europeiske gjedssituasjonen og ny frykt for at storbanker, blant annet USAs største bank Bank of America, igjen står på randen av sammenbruddet, tunget også ned markedene.

Da det ble kunngjort at President Obama ville holde en direktesendt tale gikk de fleste ut ifra at han ville komme med konkrete tiltak for å snu den tiltagende panikken. Men da han ankom podiet femti minutter for sent var det lite konkret han hadde å komme med.

Han signaliserte at det ikke ville bli vi! dere kutt på forsvarsbudsjettet, og at han ville videreføre skatteletten på trygdeavgiften, og antydet at dette ville finansieres via kutt i velferdsgoder og helsebudsjetter.

Markedet likte ikke innholdet i talen og vendte igjen nedover.

Tel Aviv børsen stengte etter få minutter

Fredag kveld nedgraderte kreditratingfirmaet Standard & Poor’s USA fra tripple-A til AA+. Det ventes at børsene verden over vil reagere kraftig, og ikke på en positiv måte, når de åpner mandag.

Selv om hovedtyngden av markedet er stengt lørdag og søndag er det noen land som ikke har helligdager disse dagene. I Saudi-Arabia gikk børsen drastisk ned lørdag og falt med 5,46 prosentpoeng og nedgangen fortsatte også søndag, dog ikke i samme grad.

Børsen i Tel Aviv i Israel ble søndag automatisk stoppet kun få minutter etter åpning da den dundret i bakken og nedgangen var på hele 6 prosentpoeng. Da de! n åpnet igjen stabiliserte den seg på en nedgang på omkring 5 prosentpoeng.

USAs kredittverdighet nedgradert

President Obama fikk en lite velkommen nyhet fredag da kredittratingbyrået Standard & Poor's nedgraderte USAs kredittverdighet fra tripple-A til AA+.

Det var bare noen timer etter at børsen stengte etter en katastrofal uke, selv om den med et nødskrik endte i pluss fredag, at Standard & Poor's kom med sin beslutning.

Detter kommer også knapt en uke etter at det til slutt ble enighet om å heve gjeldstaket. Resultatet av nedgraderingen kan føre til at de nå må betale høyere rente for sin astronomiske statsgjeld.

Detter er første gang siden 1917 at landets kredittverdighet er nedgradert.

Gullet når nye høyder, 1603.40 dollar per unse

Nok en gang så har prisen på gull nådd nye høyder og det ser ut til at det gyllende metallet ikke har noen planer om å se tilbake med det første. Tidligere i dag nådde spotprisen på gull 1,603,40 dollar per unse, noe som er all-time high.

Noe av grunnen til gullets nye rykk oppover er at dagens avkastninget på Italienske og Spanske stats obligasjoner har nådd de nivåene som tvang Hellas til å måtte be om hjelp.

Det har også vært mye skepsis rundt stress-testen som ble gjort av europeiske banker nå nylig, hvor det viste seg, ikke overraskende at mange banker er nødt til å dra inn mer kapital. Eneste norske bank som var med i denne testen var DNBnor som besto med glans.

Men det er ikke bare i europa at finanskrisen fortsatt herjer, og! så USA sitter like dypt i gjeldssumpen om ikke faktisk dypere og har vært nødt til å høyne sitt gjeldstak den siste tiden, samt at deres kreditt rangering nå står i fare for å bli nedgradert, noe som vil gjøre det mer problematisk for de å ta opp mer lån.

På begge sider av atlanteren har det blitt ført valutakrigføring, hvor det virker som målet er å senke verdien på sin valuta mest mulig for lettere å kunne betjene sine lån, dette har naturlignok ført til noe som kan kalles ikke mindre enn en enorm økning i prisen på råvarer, hvor gullet har ledet vei. Og dagens all-time high i gullprisen er nok en bekreftelse på at folk er i ferd med å miste tilliten til papirverdier.

For en stund tilbake gikk jeg ganske har ut og anbefalte kjøp av både gull og sølv, og det er noe jeg fortsatt! står inne for, da jeg tror at vi neppe har sett slutten på ; hverken den europeiske eller amerikanske gjeldskrisen enda.

Truer med å nedgradere USA

Kredittratingfirmaene som har herjet med Hellas, Irland og Portugal, vender nå blikket mot USA. Standard & Poor's, det største av de tre Amerikanske firmaene som vurderer og rangerer kretittverdigheten til obligasjoner, selskaper og stater, har meddelt at sjansen nå er høy for at de vil ta fra den Amerikanske staten dens skattede trippel-A kredittrangering.

De tre store kredittratingfirmaene, S&P, Fitch og Moodys, har en avgjørende stilling i verdensøkonomien. Mange fond, slik som pensjonsfond, kan kun investere i verdipapirer som er velsignet med en av de høyeste ratingene disse firmaene deler ut. De fleste sentralbanker godtar kun sikkerhet i obligasjoner fra stater med en høy rating.
I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble ratingfirmaene sterkt kritisert for å ha delt ut topp vurderinger til papirer og selskaper som i realiteten var på konkursens rand. De har i ettertid lagt seg på en merkbart mer konservativ linje. Og det var i stor grad de fortløpende nedgraderingene av kredittverdigheten til land som Hellas, Portugal og Irland som i praksis stengte disse statene ute fra det ordinære lånemarkedet, og utløste den pågående krisen i eurosonen.

Men også USA sliter med en enorm gjeldsbyrde på omkring fjorten trillioner dollar og for hver dollar den Amerikanske stat bruker må de nå låne nesten halvparten.

Den umiddelbare krisen skyldes uenighet mellom Obama-administrasjonen og det Republikanskledede Representantenes Hus om hevingen av det såkalte gjeldstaket. Den Amerikanske staten har allerede nådd den lovpålagte ! grensen for hvor mye den kan låne, og har holdt hjulene igang ve d blant annet å utsette innbetaling av midler til statlige pensjonsfond.

Men om det ikke kommer noen avtale om å heve gjeldstaket innen 2. august så vil det sannsynligvis føre til at de ikke lenger vil kunne betale løpende utgifter og samtidig betjene renter og avdrag på statsgjelden.

Ratingsfirmaene har allerede sagt at en slik "default", eller delvis konkurs på statsgjelden ville føre til en automatisk og kraftig nedgradering av landets kredittverdighet. Strengt tatt skulle det gi en automatisk D-rating.

Men nå meddeler S&P at de muligens vil nedgradere USA ett eller flere hakk selv om en avtale om heving av gjeldstaket kommer på plass. Firmaet sier at om en slik avtale ikke følges opp med en troverdig plan for å redusere den raskt voksende Amerikanske statsgjelden på lengre sikt, så vil de måtte omvurdere landets trippel-A rating.
De tre store ratingsfirmaene begynner etter hvert å få konkurranse. Tyskland er iferd med å utvide sitt ratingsfirma. Og det Kinesiske Dagong, som har voksende innflydelse i markedet, har allerede nedgradert den Amerikanske økonomien flere hakk. Dagong gir kun fem land (PDF format) sin trippel-A rating: Singapore, Sveits, Luxembourg, Danmark og Norge. 

Elendige jobbtall i USA

Antall skapte arbeidsplasser i USA i juni er langt under forventningene. De skuffende resultatet viste at det kun ble skapt 18,000 nye arbeidsplasser mens det var forventet at det skulle bli en økning på et sted mellom 90,000 og 120,000.

Dette fører til at arbeidsledigheten i landet stiger fra 9,1 prosent til 9,2. Dette er det høyeste siden desember 2010 da tallet var 9,4 prosent.

Jobbtallene for de to foregående månedene ble også justert ned. Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke sank. Og gjennomsnittlig betaling per arbeidstime gikk ned med 0,1 prosent.

Dette viser at ikke bare er arbeidsmarkedet i USA igjen iferd med å låse seg, men også at forbrukernes kjøpekraft, særlig med relativt sterk inflasjon tatt i betraktning, nå svekkes betraktelig. Dette! lover ikke godt for en sterkere økonomisk vekst i annen halvdel av 2011, som de fleste analytikere og økonomer på Wall Street og i Washington har satt sin lit til.

Gresk ja til spareplan

Mens plassen utenfor Parlamentet var dekt i tåregass og det var kamper mellom demonstranter og opprørspoliti stemte politikerne «ja» til en spareplan som midlertidig redder Hellas fra konkurs.

Spareplanen ble godtatt med 155 stemmer for mens 138 stemte mot den upopulære planen. Fem av representantene avsto fra å stemme og to var fraværende.

Torsdag vil det stemmes over lovendringer som er nødvendige for å iverksette spareplanen som blant annet omfatter høyning av skatter og salg av statlig eiendom skriver BBC. 

Det er et åpent spørsmål i hvilken grad den Greske regjeringen vil være istand til å gjennomføre besparelsene i praksis. Det er også tvilsomt om den ! greske økonomien vil kunne mønstre noen vesentlig vekst i årene fremover som vil gjøre den istand til å betjene den allerede enorme, og stadig voksende, statsgjelden, uten nye redningspakker fra IMF og de andre Europeiske landene.

Sannsynligheten er høy for at en Gresk konkurs ikke er avverget, men kun utsatt. Men i løpet av den nådetiden vil store mengder av den Greske gjeldsbyrden ha blitt flyttet over fra bankenes regnskaper til den jevne skattebetaler i Europa.

Grata Garbo på pengeseddel i Sverige

Den Svenske Riksbanken kunngjorde onsdag hvem som vil pryde de nye pengesedlene i Sverige. Blant de som har oppnådd denne æren er det fem kulturpersonligheter og en diplomat.

Forfatterinnen Astrid Lindgren, som er mest kjent for bøkene om Pippi Langstrømpe, vil bli å finne på 20 kronesedlene.

Trubaduren Evert Taube, som med sine mange viser er kjent for blant annet «Flickan i Havanna», kommer på 50-lappen.

Den store stjernen Greta Garbos vakre ansikt vil pryde 100 kronesedlene.

Filmregissøren Ingmar Bergman, som blir regnet som en av tidenes største filmskapere, får sitt bilde på 200 kroneseddelen.

Operasangerinnen Birgit Nilsson, som særlig markerte seg som den største kvinnelige tolkeren av Richard Wagners verker, ette! r Norske Kirsten Flagstad, har fått tildelt 500 lappen.

Dag Hammarskjöld, som var FNs andre Generalsekretær og den eneste som har blitt tildelt Nobels Fredspris etter sin død, vil bli å finne på 1000 kroneseddelen.

Hackergruppen Anonymous går til angrep på Bank of America

Hackergruppen Anonymous, som tidligere har angrepet fiender av WikiLeaks har nå til dels tatt over lekkasjeorganisasjonens rolle. Deres første mål er gigantbanken Bank of America.

Verdens mest berømte, eller beryktede, hackergruppe Anonymous vil mandag offentliggjøre dokumenter som de sier beviser at USAs største bank Bank og America har vært involvert i ren svindel i sammenheng med verdipapirer basert på boliglån.

Det var disse verdipapirene, såkalte Mortgage Backed Securities, som lå bak det økonomiske sammenbruddet i 2008, da det viste seg at lånene de besto av var blitt g! itt nesten uten tanke på om lånetagerne hadde evne til å betjene dem.

Nå viser det seg at disse verdipapirene inneholder nok en ueksplodert bombe. For å spare penger ble skjøtene og dokumentasjonen på eierforhold aldri overdratt til de finansinstitusjonene som samlet dem til pakker og solgte den videre. Disse pakkene ble ofte igjen splittet opp og samlet i nye pakker, til det nå er omtrent umulig å nøste opp hvem som egentlig eier hva.

Dette har i lang tid vært et snikende problem for de store bankene da de nå forsøker å slå folk konkurs og legge beslag i boliger for å gjenvinne noe av den tapte kapitalen. En del dommer de siste månedene har frakjent bankene retten til å gjennomføre konkursbo, da de ikke kunne fremlegge gyldige skjøter for eiendommen.

En del institusjoner har sogar blitt tatt i å forfalske under! skrifter på papirer for å underbygge sin eiendomsrett. Fun ksjonærer har blitt tatt i å signere opptil 10,000 overdragelsepapirer på en og samme dag.

Gruppen har nettopp sendt ut kommunike # 1 av sin kampanje «Empite State Rebellion». Målet er å i gangsette «en nådeløs kampanje av ikke-voldelig, fredelig, sivil ulydighet» til den tid formannen for den Amerikanske sentralbanken The Federal Reserve, Ben Bernanke, går av fra sin stilling, og de såkalte «Primary Dealers,» de store finanshusene på Wall Street som hittil har blitt sett på som for store til å la feile, blir brutt opp og holdt ansvarlige for å ha manipulert markedene og ødelagt verdensøkonomien.

Norge topper velstandsranking

Norge topper Legatums velstandsranking for 2010. Alle de Nordiske landene skårer bra i rankingen, med Island lavest på 12. plass, en plass som blir dratt ned på grunn av landets nylig økonomiske krise. Danmark ligger på andreplass etter Norge, fulgt av Finland på tredje og Sverige på en sjette plass.

Rankingen tar utgangspunkt i de forskjellige landenes velstandsnivå, ikke det noe mer ullene og vanskelig definerbare begrepet «lykke». Et land som Nepal for eksempel skårer lavt på de fleste økonomiske og sosiale målestokkene, men hele 50 prosent sier i meningsmålinger at de er godt fornøyd med sin levestandard, og hele 81 prosent har sterk tiltro til det nasj! onale bankvesenet.

Undersøkelsen som har pågått i fem år ifølge CTV Toronto omfatter 110 land som vurderes utifra åtte brede kriterier med varierende grad av objektive verdier. De åtte kategoriene er: økonomi, gründervennlighet og sosial mobilitet, forvaltning (der Norge skårer relativt dårlig), utdanningsnivå, helse, sikkerhet, personlig frihet, sosial kapital.

 På 110. plass på listen ligger det økonomiske og sosialt ruinerte landet Zimbabwe. Mer påfallende er plasseringen til Pakistan på 109. plass. Det taler et klart språk om utviklingen, eller mangel på sådan, i landet i de siste tiårene at det faller under slike tradisjonelt underutviklede land som Jemen, Etiopia og Den Sentralafrikanske Re! publikk.

1 Norway

2 Denmark

3 Finland

4 Australia

5 New Zealand

6 Sweden

7 Canada

8 Switzerland

9 Netherlands

10 United States

11 Ireland

12 Iceland

13 United Kingdom

14 Austria

15 Germany

16 Belgium

17 Singapo! re

18 Japan

19 France

20 Hong Kong