Hva er galt med NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning) som ikke greier å gjøre den arbeidsoppgaven de er satt til? I tiden før moderne datateknologi ble innført fungerte alt bra, og ingen av de som mistet arbeidet og meldte seg på Arbeidsledighetskontoret måtte se seg
nødt til å oppsøke Sosialkontoret på grunn av lang saksbehandling. Dette er situasjonen i dag. Ventetiden på å få utbetalt dagpenger er så lang at mange må ty til sosialkontoret for å få til livets opphold.
Andre bedrifter og organisasjoner har vært i stand til å effektivisere sitt byråkrati enormt som følge av at de kunne hoppe av papirmøllen. Men det offentlige ser av en eller annen grunn ikke ut til å være istand til å gjøre det samme. Man må også kunne spørre seg hvorfor den prossessen som munnet ut i skapelsen av NAV, hvor trygdekontor, arbeidsledighetskontor og sosialkontor ble forent i effektivitetens navn, heller ikke ser ut til å ha gitt noen effektiviseringsgevinst, snarere tvert imot.
Man skulle ikke tro at saksbehandlingen på arbeidsledighetssaker skulle være så omfattende. Strengt tatt burde det jo generelt sett ikke være mer komplisert enn å bekrefte vedkommendes identitet, det faktum at de er arbeidsledige, og fylle inn vedkommendes tidligere inntekt, og så skulle jo datan gjøre resten. Om så ikke er tilfelle så kan man stille seg spørsmålet om dette ikke først og fremst er et organisatorisk problem, ikke et bemanningsproblem.
Man kan heller ikke unskylde seg med at den økende arbeidsledigheten kom bardus på etaten, da det har vært åpenbart for enhver at den utviklingen måtte komme i dagens økonomiske situasjon
