Sunday, June 27, 2010

Sprekk mellom USA og Europa om økonomien


Enigheten mellom de rike landene om den økonomiske politikken er iferd med å slå sprekker, selv om de pågående G20 møtet nok ender med en overfladisk uttalelse om samstemmighet.

USAs finansminister Timothy Geithner liker ikke at Europeiske land kutter i sine budsjetter og mener dette vil sparke bena under den økonomiske veksten i en kritisk fase.

I bunnen ligger en grunnleggende uenighet om økonomisk tenkning. De to sidene er representert ved USA og Tyskland. Og begge land preges av historiske kriser. For Amerikanerne er det største marerittet en deflasjoner krise, slik de opplevde under Den store depresjonen på 1930-tallet. En bølge av gjeldssanering og konkurser førte til at folk gjemte pengene i madrassen. Og den økonomiske aktiviteten nesten stoppe! t helt opp. Ingen ville kjøpe noe, fordi alt kunne kjøpes billigere i morgen eller neste uke.

For Tyskerne, på den annen side, knytter angsten seg til galopperende inflasjon, hvor folks sparepenger og pensjoner mister all verdi, og folk trenger en trillebår med penger for å kjøpe et brød. Denne typen hyperinflasjon rammet Tyskland under Weimar-republikken etter Første Verdenskrig, delvis på grunn av de knusende krigsskadeerstatningene landet var pålagt. Den ruinerte den Tyske middelklassen og småborgerne, og banet veien for Nazistenes og Adolf Hitlers maktovertagelse.

Begge lands reaksjoner er forstålige sett ut ifra deres historiske erfaringer. Men sett utenfra er nok Tyskland og Forbundskansler Angela Merkel de som er nærmere den rette diagnosen i dagens situasjon. Den utløsende faktor i dagens økonomiske krise var nettopp en inflasjonær pengepoli! tikk og en alt for stor gjeldsbyrde både i privat og offentlig s ektor, da særlig i USA.

Det er vanskelig å se hvordan en langsiktig løsning på krisen kan være å legge mer gjeld på den gamle. I tillegg er det ikke slik at de fleste land lenger har noe annet valg enn å stramme livreimen. USA, som i dollaren fortsatt sitter på verdens reservevaluta, som alle land og bedrifter er tvunget til å bruke for eksempel for å kjøpe olje, har fortsatt mulighet til å låne penger på det åpne markedet.

Amerikanerne har også nydt godt av den nylige krisen i Europa, som har skremt store pengeverdier ut av euroen og over i det Amerikanske gjelds markedet. Dette har tillatt USA å fortsette sin underskuddpolitikk, på tross av en statlig gjeldsbyrde på over tretten trillioner dollar. Men land som Hellas, og etter hvert de fleste Europeiske land, har rett og slett ikke den luksusen. Den Europeiske krisen begynte jo ne! ttopp fordi markedet ikke lenger ville gi lån til Hellas for annet enn rene ågerrenter.

Friday, June 4, 2010

Elendige arbeidsmarkedsdata i USA


Fredagens arbeidsmarkedsrapport i USA var ventet å gi det endelige beviset på at økonomien endelig hadde snudd oppover igjen. Istedetfor ga den et grunnskudd til forhåpningene om en såkalt V-formet vekstrate.

Det kan være et risikabelt yrke å være spåmann, særlig om man bedriver politikk. Dette fikk både President Obama og Visepresident Biden lære i dag. Presidenten hadde for kort tid siden skapt sterke, og skulle det vise seg falske, forhåpninger til den månedlige statistikken fra Bureau of Labor Statistics. Han uttalte at den kom til å vise en sterk vekst i sysselsettingen.

Visepresident Joe Biden fulgte i går opp med å love at administrasjonen kom til å skape 1,4 millioner nye arbeidsplasser innen jul. Fra et r! ent politisk ståsted kan man spørre seg hvor lurt det var å gi en slik garanti. Om det faktisk ble vekst i sysselsettingen ville de kunnet ta æren for det uansett. Men nå vil de ha skapt ris til egen bak, selv om sysselsettingen bedret seg, men ikke levde opp til de strengt tatt urealistiske 1,4 millioner skapte arbeidsplasser.

De endelige tallene i rapporten viste 431,000 arbeidsplasser skapt i økonomien. Men 411,000 av de var midlertidige sysselsatte i statlig sektor for å gjennomføre den forestående folketellingen. Ennvidere var 31,000 arbeidsplasser vikariater, ikke faste jobber. Og på toppen av det hele ble sysselsettingstallene fra tidligere måneder nedjustert.

Målt opp mot forventningene, både fra politisk hold og markedet, så var det en ganske så grusom rapport. Og New York børsen reagerte da også ved å sende Dow Jones-indeksen ned ! 250 poeng i skrivende stund, og S&P 500-indeksen ned 29 poeng.

Tatt i betraktning at mai måned tradisjonelt er en god måned sysselsettingsmessig, og at de statlige stimulusmidlene snart er i ferd med å renne ut, og nye rystelser i kredittmarkedene med utspring i Europa, og sannsynligvis snart også i Asia, så peker nå mye på at økonomien er i ferd med å synke ned i en såkalt «double dip» resesjon. Krisen som begynte i 2008 er ikke et tilbakelagt stadium, men snarere på vei inn i en ny og dypere fase.

Monday, May 10, 2010

Avtale om gigantisk krisepakke fra EU


Finansministrene i EU var innkalt til et krisemøte som startet søndag ettermiddag. Et møte som varte tolv timer. Mandag morgen offentliggjorde de at de var kommet til enighet om å opprette et krisefond. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) vil bidra med 250 milliarder euro, EU med 440 milliarder og 60 milliarder i lånegarantier.

Dette fondet blir opprettet for å forhindre at den økonomiske krisen i Hellas sprer seg til andre land og undergraver den felles valutaen, euroen.

Portugal og Spania skal ha gått med på å ta tak for å redusere sine budsjettunderskudd skriver Calculated Risk.

Markedene i Asia og Europa har reagert positivt på nyheten. Inntrykket av at EU-land! ene, etter mye nøling, har kommet sammen om en handlekraftig løsning, førte til et kraftig byks på børsene verden over, og løftet verdien på euroen.

Men den endelige prøven vil komme når Portugal og Spania igjen forsøker å reise penger i det private lånemarkedet. Om de fremdeles ikke skulle være i stand til å selge sine statsobligasjoner til en levelig rente, og bli tvunget til å ty til det nye fondet, så vil det fort vise seg om det faktisk er hold i pengeløftene fra de enkelte landene.

Monday, May 3, 2010

Norsk Hydro kjøper Brasiliansk Aluminiumsgigant


«Norsk Hydro ASA har inngått avtale om å overta det brasilianske gruveselskapet Vale S. A.s aluminiumvirksomhet i en transaksjon som vil gjøre Hydro til et ressurssterkt og fullt integrert aluminiumselskap med tilgang på bauksitt i et 100-årsperspektiv», skriver Hydro i en pressemelding.

Avtalen går ut på at Vale får 6,5 milliarder kroner i kontanter og 22 prosent av aksjene i Norsk Hydro, og Norsk Hydro overtar en gjeld tilsvarende 4,1 milliarder kroner. Med dagens kurs på aksjene vil dermed kjøpesummen komme opp i 31,5 milliarder kroner skriver e24.

Det Brasilianske firmaet blir dermed den nest største eieren i Norsk Hydro etter den Norske stat.

Avtalen gir Norsk Hydro kontrollen over 60 prosent av ! verdens tredje største bouxite-gruven, Paragominas i Brasil Hydro vil også få kontroll over 91 prosent av aluminaraffineriet Alunorte, 51 prosent av aluminiumsverket Albras og 81 prosent av aluminaraffineriprosjektet CAP

Friday, April 23, 2010

Skulle overvåke børsen: Surfet porno


Mange har stilt seg spørsmålet hvor vaktbikkjene og overvåkningsorganene var når bankene og finansakrobatene kjørte verdensøkonomien utfor stupet. Nå har vi et delvis svar; de surfet porno.

Det Amerikanske Kredittilsynet The Securities and Exchange Commission, (SEC) skal være organet som overvåker at alt går riktig for seg i finansverdenen i USA. Men hva gjorde mange av de ansatte i SEC mens blant andre Bernard Madoff, Goldman Sachs og Lehman Brothers gjennomførte sine finansielle sprell? Jo, de var opptatt med å surfe porno skriver ABC News.

Et etterforskning viser at en av sjefene ved den juridiske avdelingen ved SECs hovedkvarter i Washington brukte opptil ! åtte timer om dagen på å surfe etter porno. Da han hadde fylt opp all plassen på firmaets datamaskin med porno lastet han mer ned på CDer og DVDer som han etter hvert fylte kontoret med.

En annen var innom pornosider 1,800 ganger i løpet av en måned, og han var slett ikke alene om det. Rapporten viser at mange av de ansatte brukte mesteparten av arbeidstiden til å surfe etter porno.

Mens de var opptatt med dette tjente aktører i markedet som Madoff, Goldman Sachs og Lehman Brothers fete bonuser ved mer eller mindre åpenlyst å svindle sine kunder og investorer.

Friday, April 16, 2010

Goldman Sachs anklaget for bedrageri


Finansgiganten Goldman Sachs har i en sivil sak blitt anklaget for bedrageri i sammenheng med det såkalte sub-prime markedet av The Securities and Exchange Commission (SEC), det Amerikanske kredittilsynet.

Tilsynet mener finansbanken svindlet sine kunder og investorer da de solgte obligasjoner basert på tvilsomme boliglån i forkant av den økonomiske krisen uten å informere om at disse pakkene ble laget med den hensikt for øyet at store såkalte hedge fond kunne gjøre veddemål på at verdien på obligasjonene kom til å synke.

En av klientene til Goldman Sachs som er implisert i saken er fondet til John Paulson, Paulson & Co., et av verdens største, som betalte Goldman Sachs rundt $ 15 millioner for å håndtere transaksjonen i 2007. Tilsynet anklag! et også en av visedirektørene i selskapet, Fabrice Tourre, som de mener var personlig ansvarlig for avtalen og salget av obligasjonene. SEC henstiller retten om å ilegge Tourre og Goldman Sachs ennå ikke tallfestede bøter.

I epost tilsynet har fått adgang til skryter Tourre åpent av at obligasjonene selskapet solgte til investorer mer eller mindre var garantert å kollapse i verdi. Paulsons fond tjente store summer på sammenbruddet i det Amerikanske eiendomsmarkedet ved å ta ut forsikringspoliser på obligasjoner bestående av boliglån, såkalte Mortgage Backed Securities via det som kalles Credit Default Swaps (CDS).

Disse CDSene var en viktig faktor i den finanskrisen som fortsatt herjer verdensøkonomien. De kan sammenlignes med å ta ut en brannforsikringspolise på naboens hus. Det Goldman Sachs nå står anklaget for er å ha hjulpet ! en kunde å ta ut polisen på et hus de selv solgte til en a nnen kunde uten å informere om at huset var bygget over en bensintank, det elektriske systemet var i fare for massiv kortslutning, og at alle røykvarslerne var defekte.

Nyheten om anklagene dro New York børsen ned med nesten 150 poeng fredag og Goldman Sachs' sine aksjer med over 10 prosent.

Monday, March 22, 2010

Gresk visestatsminister: Tyskland utnytter Hellas


Hellas sliter med en enorm statsgjeld. Og det har i det siste blitt reist tvil om landet nå er i stand til å reise nye lån på levelige vilkår for å dekke utgiftene til å dekke et budsjettunderskudd som i år vil ligge godt over 12 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Den Greske statsministeren George Papandreou har drevet skytteldiplomati mellom Europeiske hovedsteder de siste ukene for å stable på bena en redningspakke fra de andre EU-landene. Men særlig Angela Merkel og Tyskland har satt seg på bakbena, delvis i frykt for at andre EU-land i økonomiske vanskeligheter slikk som Portugal og Spania også vil stå i kø for støtte; og delvis grunnet en berettiget forbitrelse over avsløringen om at Hellas, ved hjelp av den Amerikanske investeringsbanken ! Goldman Sacks, skjulte den egentlige størrelsen på landets gjeldsbyrde for å jukse seg inn i valutaunionen.

Det kan nå se ut som om Hellas blir nødt til å ty til Det Internasjonale Pengefondet (IMF), som er beryktet for å stille beinharde vilkår, om det ikke blir enighet om en Europeisk redningspakke.

Theodoros Pangalos, som er visestatsminister i Hellas, uttalte mandag at Tyske banker tjener på å spekulere mot den Greske økonomien, og at Tysklands eksport tjener på at Euroen synker mot andre valutaer.

Han sa også at Tyskland tillot sine banker å ta del i det «skammelige spillet» med å spekulere i Greske obligasjoner skriver Reuters.

Dette er ikke første gang han går til frontalangrep mot Tyskland. I februar gikk han kraftig ut i! et intervju med BBC. «De (nazistene) tok det Greske gullet som var i Greske banker. De tok de Greske pengene og de ga det aldri tilbake» sa han og tilføyde «Jeg sier ikke at de nødvendigvis skal gi pengene tilbake, men de må si takk. Og de (den Tyske regjering) burde ikke snakke for høyt om å grafse til seg og lysskye finanser.» (Han henviser her til avsløringen om at Hellas skjulte milliarder av Euro i gjeld.)

Uttalelsene fra Pangalos ble ikke godt mottatt i Tyskland. Andreas Peschke, som er talsmann for utenriksdepartementet, påpekte at en diskusjon om fortiden ikke er til noen hjelp med å løse problemene Europa står ovenfor.

I 1960 betalte Tyskland 115 millioner Tyske mark til Hellas som erstatning for de fire årene landet var okkupert.

Andreas Peschke tilføyde også at etter 1960 har Tyskland bidratt med omkring 33 milliarder mark i hjelp! til Hellas både gjennom bilaterale avtaler og gjennom generelle EU-midler.

Athens borgermester, Nikitas Kaklamanis, har også sitt å si om Hellas' rett til erstatning fra Tyskland og han er mer spesifikk i kravet og mener at Tyskland skylder dem 70 milliarder Euro for å ha lagt landet i ruiner under Andre Verdenskrig.

Disse utspillene gjør vel ikke Tyskland akkurat mer stemt for å yte en skjerv, særlig tatt i betraktning at Grekerne nyter godt av kortere arbeidstid og lavere pensjonsalder enn Tyskerne som blir bedt om å redde dem.

Copyright 2008, Koppin22 Media DA All Rights Reserved
All logos and trademarks in this site are property of their respective owner.
The comments are property of their posters, all the rest 2005-2008 by Koppin22 Media DA. nortrib.com is optimized for FireFox and Opera at 1024x768

Nordisk Tribun