Monday, April 15, 2013

EU pass som plaster på såret


Utlendinger som tapte pengene sine i Kypriotiske banker vil få Kypriotisk statsborgerskap og dermed EU pass som plaster på såret dersom de ønsker det, men tapet må være på minst tre millioner euro.


Ifølge France24  kom President Nicos Anastasiades med dette løftet ved en Russisk forretningskonferanse i byen Limassol som er de rike Russernes tilholdssted. 


Dette nye vedtaket vil etter planen bli satt ut i live mandag. Det vil si før President Anastasiades drar på tiggerferd til President Putin i Russland.


Da forhandlingene med EU og IMF om en redningspakke for det kriserammede landet dro Finansminister Michalis Sarris til Russland for å be om hjelp, men måtte vende slukøret hjem.


Det var svært vanskelig å skape oppslutning om en redningspakke for Kypros i de andre Europeiske landene, og i særdeleshet i Tyskland, da det ble kjent at nesten halvparten av bankinnskuddene i landet tilhørte Russere med mer eller mindre kriminell bakgrunn som ikke bor på øya, og at de Kypriotiske bankene ble brukt til hvitvasking av penger fra Russiske oligarker og mafia i stor stil. Kypriotiske politikere har benektet dette på det sterkeste.


Friday, April 5, 2013

Elendige jobbtall i USA


Den Amerikanske økonomien har nesten sluttet å skape arbeidsplasser. Kun 88.000 fant nye jobber i mars.


Dette var langt under de 190,000 arbeidsplassene markedet forventet, og den største skuffelsen siden desember 2009. Det skaper også tvil omkring den Amerikanske økonomien, som mange hadde håpet var imun mot den økonomiske farsotten som har rammet Europa og andre deler av verden.


Et tilsynelatende lyspunkt var at arbeidsledigheten falt til 7.6%. Men detter er først og fremst en statistisk eiendommelighet grunnet de 663,000 som falt ut av arbeidsmarkedet denne måneden. Hele 90 millioner Amerikanere i arbeidsfør alder er formelt sett ikke lenger del av arbeidsmarkedet. Prosenten av mennesk! er som deltar i arbeidslivet falt fra 63.5% til 63.3%. Dette er det laveste tallet siden 1979, da kvinnene for alvor begynte å delta i arbeidsmarkedet.


Friday, March 22, 2013

Kypros kryper til korset


Kypros måtte til slutt godta trekk på bankkontoer over 100.000 euro og en plan som i praksis er identisk med den EU og IMF opprinnelig ønsket. Det var i virkeligheten ikke lenger noe annet valg, etter at Russland gjorde det klart at de ikke aktet å redde den synkende øya.


Demonstranter jublet utenfor det Kypriotiske parlamentet på tirsdag da det ble klart at selv ikke regjeringens representanter i nasjonalforsamlingen ville stemme for deres eget forslag om å reise 5.8 milliarder euro fra Kypriotiske bankkontoer. Den nedstemte loven var en forutsetning for at landet kunne motta en redningspakke på over ti milliarder euro fra de andre EU-landene og Det Internasjonale Pengefondet IMF.


Men det tok i! kke lang tid før den harde virkeligheten gjorde seg gjeldende. Den Europeiske Sentralbanken ga klar beskjed om at uten en avtale var de to største Kypriotiske bankene konkurs og fra mandag av avskåret fra kapitaloverføringer fra Sentralbanken. Det betydde at bankene, som holdes stengt av frykt for at folk ville tømme sine kontoer i panikk, aldri ville åpne dørene igjen.


Kypriotene satte sin lit til at Russland ville være villige til å gi landet den nødvendige pengestøtten. Man regnet med at Russerne ville la seg lokke av fremtidige naturgasskontrakter, men også delvis ville ha en interesse av å redde innskuddene til de mange tusen Russiske borgerne som har milliardsummer stående i bankene på øya, og som ellers risikerte å tape store deler av disse pengene.


Men på fredag måtte finansminister Michalis Sarris vende slu! køret hjem fra Moskva med budskapet at Russerne ikke engang var villi ge til å forhandle frem en forlengelse av det eksisterende lånet på 2.5 milliarder euro som Kypros tok opp for et par år siden.


I stigende panikk forsøkte regjeringen så å snekre sammen en såkalt "Plan B". Denne gikk ut på at den nest største banken, Laiki, skulle slås sammen med Bank of Cyprus, den største banken, og så deles opp i en ny mer solid bank med midler til å dekke innskudd under 100.000 euro. Den tvilsomme gjelden skulle samles i en "råtten bank" som så ville avvikles over tid og kompensere bankkunder med innskudd over 100.000 euro ettersom verdier kunne realiseres. Alt tyder på at disse bankkundene ville lide store tap, langt i overkant av det de ville gjort gjennom den opprinnelige avtalen parlamentet stemte ned.


Regjeringen håpet at dette tiltaket i tillegg til nasjonalisering av pensjonsfond ville væ! re nok til å tilfredsstille den såkalte "troikaen" bestående av EU, IMF og Den Europeiske Sentralbanken. Men den Tyske forbundskansleren Angela Merkel ga kontant uttrykk for at å legge beslag på pensjonsfond i virkeligheten kun var å stable nye lån på toppen av en allerede altfor stor gjeldsbyrde og ikke var godtakbart.


Alt tyder nå på at de Kypriotiske politikerne må krype til korset, og ikke bare godta de tidligere vilkårene fra EU, men også må betale en stiv pris for å ha halt ut prosessen. Kilder i Brussel antyder at på grunn av den økonomiske skaden som har skjedd den siste uken, hvor banker og forretninger på Kypros har vært fullstendig paralysert, må landet nå reise hele 6.7 milliarder euro, 900.000 millioner mer enn de 5.8 milliardene det først var snakk om.


Tuesday, March 19, 2013

Kypros på vei mot konkurs


Nasjonalforsamlingen på Kypros stemte tirsdag kveld ned det kontroversielle lovforslaget om å trekke alle bankkontoer i landet med opptil 9.9%. Loven, som ville reist omkring 5.8 milliarder euro, var en forutsetning for at landet kunne motta en redningspakke på rundt 10 milliarder euro fra Det Internasjonale Pengefondet IMF og EU.


Demonstranter danset og jublet utenfor parlamentsbygningen i Nikosia da det etter to timers debatt ble klart at selv ikke representantene fra President Nicos Anastasiades' konservative parti, som hadde fremforhandlet avtalen, ville stemme for forslaget. Det ble til slutt nedstemt med 36 stemmer av de 56 representantene i parlamentet, mens regjeringspartiets 19 representanter av! sto fra å stemme.


Om de andre landene i eurosamarbeidet, med Tyskland i spissen, ikke går med på en ny og mer gavemild avtale, så står Kypros nå ovenfor nasjonal konkurs. Anastasiades hadde på forhånd fått beskjed om i Brussel at Tyskerne ikke var innstilt på å punge ut for å redde bankinnskuddene til mer eller mindre lysskye Russiske oligarker og mafiamedlemmer som har brukt bankene på øya til å hvitvaske milliarder av euro.


Han fikk et ultimatum om at Kypros selv måtte stille opp med 5.8 milliarder euro fra disse bankkontoene for å motta støtte fra EU for å holde det Kypriotiske finanssystemet på bena. Bankvesenet i det lille landet med i underkant av en million innbyggere er, som også var tilfelle på Island, mange ganger større en den totale økonomien i landet.


De største bankene har lidd store tap i kjølvannet av finanskrisen, og tapte store summer på Greske statsobligasjoner, som ifjor ble nedskrevet med 75% av sin verdi. Og styremedlem i Den Europeiske Sentralbanken Jörg Asmussen signaliserte på forhånd at om ikke bankene ble rekapitalisert så var de i realiteten bankrott, og ville ikke langer motta kapitaloverføringer fra sentralbanken. 


Det er nå stor usikkerhet om veien videre. Den Europeiske Sentralbanken sendte kort tid etter avstemningen ut en pressemelding der de erklærte at banken ville fortsette å forsyne bankene på Kypros med likvide midler "innenfor det eksisterende regelverket". Spørsmålet er nå åpent hvordan denne formuleringen skal tolkes.


Den Tyske regjeringen, på sin side, har gjort det klart at deres standpunkt er og blir at uten banktrekk blir det heller ikke noen redningspakke. Michael Meister, en av de parlamentariske lederne for Forbundskansler Angela Merkels Kristeligdemokratiske Parti, uttalte til Bloomberg at ansvaret for utfallet ene og alene lå på Kypros, og at det ikke var utsikter til noen støtte om vilkårene ikke ble oppfylt.


Det er nå usikkert om bankene i landet i det hele tatt kan åpne før påske. Den Britiske regjeringen har sendt et Hercules militærfly med en million euro for å sikre at de flere tusen Britiske soldatene som tjenestegjør ved deres flåtebase får adgang til livsnødvendigheter.


Det spekuleres på om den Kypriotiske regjeringen nå vil forsøke å oppnå ! en gjeldssaneringsavtale med Russland og det gigantiske petroleumssels kapet Gazprom, mot en stor eierandel i fremtidige naturgassfunn i Kypriotiske farvann.


Det synes klart at en slik avtale med Russland ville blitt svært dårlig mottatt i Brussel og ganske sikkert ville bety at Kypros ville måtte tre ut av eurosamarbeidet.


Rett før avstemningen i parlamenter nærmest tryglet nestlederen av det Konservative regjeringspartiet Demokratisk Samling EU om ikke å slå hånden av Kypros. "Vi står i dag med et ben utenfor kanten av stupet," sa Averof Neophytou. "Ikke skyv Kypros ut av euroen. Det var aldri vår hensikt, det er ikke det vi ønsker, det er ikke vårt valg."


Det kan synes tvilsomt om man i Berlin lenger har noen særlig godvilje igjen for den vesle øya i Middelhavet.


Sunday, March 17, 2013

Sjokk på Kypros: Alle bankkontoer tappes


Folk på Kypros er i sjokk og prøver panisk å få ut pengene sine fra tomme minibanker etter at det ble kjent at redningsavtalen for den skakkjørte økonomien med EU og Det Internasjonale Pengefondet IMF innebærer at alle bankkontoer på øya trekkes med opp til 9.9%.


Etter en god natts søvn våknet øyboerne lørdag morgen opp til nyheten om at politikerne hadde inngått en avtale om rett å slett beslaglegge 9.9% av alle bankkontoer over 100,000 euro og 6,75% av de som var på under dette beløpet.


Siden det var lørdag var de fleste av bankene stengt. Det var kun noen få sparebanker som var åpne og i løpet av kort tid hadde det dannet seg lange køer utenfor disse. Dette førte til at også disse bankene valgte å stenge dørene. En rasende bankkunde truet sogar med å kjøre en bulldoser inn i banken for å få ut pengene sine.


Bankene er på grunn av en lokal helligdag stengt mandag, men det går rykter om at de ikke vil åpne igjen før torsdag. Et krisemøte og en avstemning i parlamentet for å godkjenne avtalen som skulle ha funnet sted søndag er nå utsatt til mandag.


Finansminister Michalis Sarris uttalte at han mer enn noe annet skulle ønske dette resultatet kunne! vært unngått. Men han la til at alternativet var at ihvertfall to a v de største Kypriotiske bankene ville vært konkurs i løpet av neste uke, og at hele finanssystemet sto i fare for å klappe sammen.


Bankene på Kypros er sterkt underfinansiert etter at de tapte store summer da gjelden til nabolandet Hellas ble nedskrevet. Også Kypriotiske pensjonsfond satt på store mengder Greske statsobligasjoner som nå har mistet mye av sin verdi.


Det har vært svært vanskelig å skape oppslutning om en redningspakke for Kypros i de andre Europeiske landene, og i særdeleshet i Tyskland, da det ble kjent at nesten halvparten av bankinnskuddene i landet tilhørte Russere med mer eller mindre kriminell bakgrunn som ikke bor på øya, og at de Kypriotiske bankene ble brukt til hvitvasking av penger fra Russiske oligarker og mafia i stor stil.


Kypros trengte 17 milliarder euro for å redde landets økonomi, og selv om dette bare er småpenger i forhold til hva Hellas, Irland, Portugal, og Spania har fått er EU og IMF villige til å bistå med kun 10 milliarder euro.


Det lille landet med i underkant av en million innbyggere må nå skaffe de resterende syv milliardene på en annen måte og omkring seks av disse milliardene vil komme fra det som mange vil kalle tidenes største bankran.


På tross av at hele målet med avtalen, og redningspakkene til de andre kriserammede landene har vært å sikre at ikke panikk sprer seg gjennom finanssystemet og smitter hele den Europeiske banknæringen. En grunn til dat Den Store Depresjonen på 1930-tallet ble så ille som den ble, var at de fleste land ennå ikke hadde noen garanti for folks innskudd i tilfelle banken gikk konkurs.! Dette førte til panikk og såkalte "bank runs", der folk løp til ba nkene for å redde det som reddes kunne. Dette førte igjen til at selv relativt friske banker ble tappet for penger og bukket under.


Avgjørelsen om å trekke folks bankkontoer er juridisk tvilsom, all den tid man her i realiteten gjør opp et konkursbo, hvor bankkundene etter loven skal stille først i køen, foran kreditorer og aksjonærer, og man samtidig setter til side den felles Europeiske innskuddsgarantien på alle innskudd under 100,000 euro. Det vil utvilsomt ende med en lang rekke søksmål i mange år framover.


Men det er økonomisk og politisk avgjørelsen kan vise seg å bli mest fatal. Mye tyder på at Kypriotene vil forte seg å ta ut resten av pengene sine så fort bankene åpner igjen. Når presedensen først er satt at staten og bankene kan forsyne seg direkte fra kontoer blir det nesten uansvarlig å satse på at ! de ikke vil gjøre det igjen.


En "bank run" på Kypros i dagene fremover kan fort smitte over til det Greske fastlandet. Og om banker der begynner å gå overende kan det overbevise sparere i Spania, Italia og Portugal om at de også bør få pengene sine ut fra bankene og inn i madrassene før det samme skjer der. Da ville man ha skapt nettopp den smitteeffekten og sammenbruddet i det Europeiske finanssystemet man har brukt så mange hundrede milliarder euro på å unngå.


Saturday, February 23, 2013

Storbritannias kredittverdighet nedgradert


Moody's, et av de tre store firmaene som vurderer og rangerer kretittverdigheten til obligasjoner, selskaper og stater, har nedgraderte Storbritannias kredittverdighet fra tripple-A til AA1.


Grunnen til nedgraderinger er at Moody's mener at mye tyder på at landets økonomiske vekst vil forbli svak de kommende fem årene.


Dette er første gang siden 1978 at Storbritannia blir nedgradert av et de tre store kredittratingbyråene.


Labour retter en sterk kritikk mot regjeringens økonomiske politikk Opposisjonens økonomiske talsmann Ed Balls sa ifølge BBC!  at nedgraderingen er et "nedverdigende slag" for finansminister George Osborne.


Osborne sa at ratingbyråets beslutning om å nedgradere Storbritannia er en klar påminnelse om gjeldsproblemene landet står ovenfor og ikke betyr at regjeringen burde legge om den økonomiske kursen.


De tre store ratingfirmaene Standard & Poor's, Moody's og Fitch begynner etter hvert å få konkurranse. Tyskland er iferd med å utvide sitt ratingfirma. Og det Kinesiske Dagong, som har voksende innflydelse i markedet gir kun fem land sin trippel-A rating: Singapore, Sveits, Luxembourg, Danmark og Norge.



Wednesday, January 30, 2013

Zimbabwe er raka fant


Zimbabwe er nesten redusert til å lete etter skillemynt mellom sofaputene i finansdepartementet. Etter å ha betalt lønninger for de statsansatte i forrige uke satt regjeringen igjen med fattige $217, eller i underkant av 1.200 Norske kroner, i statskassen.


Landet har i lang tid lidd under økonomisk og sosialt vanstyre ledet av President Robert Mugabe. Gjennom korrupsjon, inkompetanse og en feilslått politikk hvor hvite farmere ble drevet fra gård og grunn, ble det som en gang var Afrikas brødkurv forvandlet til en av moderne økonomis største skrekkeksempel.


Da problemene begynte å tårne seg opp grep Mugabe-regimet til det samme virkemidlet så mange stater i en økonomisk hengemy! r har forsøkt før, og med enda mindre hell enn vanlig; de begynte å trykke penger, i stadig raskere takt. Dette førte til at folks tiltro til verdien av pengene ble underminert, noe som til slutt førte til hyperinflasjon. Landet satte ny verdensrekord da de mot slutten trykket pengesedler pålydende 100 trillioner Zimbabwiske dollar.


Til slutt gikk landet rett og slett tom for blekk og papir, de ingen utenlandske firmaer lenger ville godta betaling i landets stadig mer verdiløse valuta. Resultatet var at Zimbabwe rett og slett måtte kassere sin egen valuta og gikk over til å bruke den i alle fall noe mer solide Amerikanske dollaren.


Dette satte en stopper for den galopperende inflasjonen, og løste derved den midlertidige krisen. Men det endret ikke det faktum at Mugabes regjering fremdeles brukte langt mer enn landet kunne ta! inn i skatter og avgifter. Og denne gangen kan de ikke trykke seg ut av pengeknipen, da sjefen for den Amerikanske Sentralbanken, The Federal Reserve, Ben Bernanke (som forøvrig selv liker å bruke trykkpressen) sannsynligvis ikke ville satt pris på at Zimbabwe begynte å trykke Amerikanske dollar.


Ifølge Associated Press , uttalte finansminister Tendai Biti på en pressekonferanse tirsdag, "Etter at vi betalte de ansatte i offentlig forvaltning forrige uke var det $217 igjen i likvide midler." Han spøkte med at de fleste av de oppmøtte journalistene var rikere enn staten Zimbabwe.


Regjeringen har advart om at den ikke har råd til å gjennomføre det planlagte valget og folkeavstemning om ny grunnlov senere i år.


Bit! i sa at de ikke hadde noe annet valg enn å henstille til det internasjonale samfunn om pengestøtte.



Copyright 2008, Koppin22 Media DA All Rights Reserved
All logos and trademarks in this site are property of their respective owner.
The comments are property of their posters, all the rest 2005-2008 by Koppin22 Media DA. nortrib.com is optimized for FireFox and Opera at 1024x768

Nordisk Tribun