Saturday, August 28, 2010

Bernanke's Sorte Hull


Den siste uken har vist at en del ting har forandret seg i det økonomiske landskapet. I går så åpnet min favoritt sentralbanksjef, Ben Bernanke kjeften igjen og det har en tendens til å gi en del forutsigbare effekter i markedet. De siste gangene den mannen har åpnet kjeften så har de siste timene før vært preget av at penger er blitt trukket ut av aksje markedet, dollar reserver har blitt kjøpt tilbake og investorer har stått som skremte rådyr. Dette har naturlig nok fått dollarkursen til å stige og Wall Street til å dumpe. Men så skjer det som har vist seg å være uunngålig, Bernanke åpner brødhølet, og åpenbarer et sort hull som sluker den oppgangen dollaren hadde i timene før og litt til.

Plus500
Men som jeg åpnet med så har ting denne gangen forandret seg en del, det var ingen større økning i dollarkursen i timene før han åpnet kjeften, ja kursen steg noe, men på langt nær så mye som den tidligere har gjort, og gullet som har hatt en tendens til å dumpe grunnet den styrkede dollarkursen, rikket seg stort sett ikke fra sin posisjon, den var på et tidspunkt ned ca 0,25%, men det var det hele. Tidligere har man kunne se fall på 1-2%. Men selvfølgelig, en ting har ikke forandret seg, når først Bernanke's sorte hull åpenbares så går ting til helvete for dollaren. Fredagen endte med at Euroen steg omla! g 0.35% det samme gjorde gullet. Euroen var nok tynget av at det forts att ikke ser akkurat lyst ut for Hellas, og at Irland har fått degradert sin credit rating. Vanligvis ville man nok også ha sett at gullet ville ha steget mer, men med en gullpris som allerede lå på oppunder 1240 dollar per oz, noe som bare er 25$ under all time high for gullet så er nok en del investorer litt skeptiske.

Men er det egentlig noen grunn til å være skeptisk til gullet på dette tidspunkt? Min mening er at det ikke er det. Så burde man kjøpe gull? Ja helt klart. Tar man gullets oppgang i 70 årene i betraktning så har ikke gullet egentlig steget så mye dette tiåret. I perioden 1970 til 1980 så gikk gullet fra 35 dollar per oz til 850 dollar per oz i 1980, en faktor på 24,28. På denne siden av årtusenet så nådde prisen på gull 255,95 dollar per oz i 2001, om du da tar å ganger opp med 24,28 som var den faktoren det steg med! på 70-tallet så ville man ende på en gullpris på 6214 dollar per oz. Og skulle USA ha kunnet dekke sitt handelsunderskudd med sine gull reserver så måtte gullprisen ha ligget på 32.000 dollar per oz.

Personlig så tror jeg ikke gullet vil klare å nå slike høyder innen et par år, men en ting har i hvertfall blitt klart den siste tiden, og det er at om dollaren stiger så holder gullet seg relativt stabilt og om dollaren dumper så går gullet vertikalt. At vi får se en gullpris på 2500 dollar per oz innen gullets bullrun er over tviler jeg ikke på, om den skal nå over det så er dollaren nødt til å kollapse helt, noe jeg tror den kommer til å gjøre, men ikke før folk har sluttet å tenke på den faren. Har en følelse av at dollaren kommer til å holde det gående i sin downward spiral en st! und til.

Oljen gjorde et enormt hopp, til mye jubel på ; Oslo Børs i går, opp nesten 2,5%. Selv om oljeprisen per dags dato bare ligger på 75,53 dollar per fat målt opp mot over 140 for et par år siden, så mener jeg allikevel at oljen ligger kunstig høyt. En del data som har kommet i det siste viser at det er økende oljelagre verden rundt og at etterspørselen er synkende. Spesielt i USA som er verdens største forbruker av olje har etterspørselen dalt og lagre økt, men dette kommer slettes ikke som noen overraskelse på de fleste, med en arbeidsledighet på 9,5% så er Amerikanerne interessert i å spare inn på det de kan. Den reelle arbeidsledigheten er dog enda høyere enn de offisielle 9,5 prosentene, dette tallet tar ikke med i betraktningen de som ikke lenger får arbeidsledighetstrygd og/eller har vært ledige i mer enn 2år. Så man kan nok trygt legge på noen prosent her. En annen grunn ! til økende lagre er at på tross av BP ulykken så har man kunnet pumpe opp mer enn antatt i Mexicogolfen denne sommeren, grunnet et lavere enn antatt tall orkaner i dette området. Hegnar Online hadde for en ukes tid siden en artikkel hvor de spådde oljen ned til 52 dollar per fat, noe jeg tror er litt vel pessimistisk, selv om jeg personlig er pessimistisk til noen større oppgang. Det som vil holde oljen fra å synke så lavt med det første er det faktum at dollaren fortsatt kommer til å falle, og med den kommer også etterspørselen til å falle ytterligere. Dette vil trolig holde prisen relativt stabil, det vil naturlig nok komme noen hopp og fall i prisen, men trolig vil prisen holde seg i sonen mellom 68 og 83 dollar per fat mesteparten av tiden fremover, vel å merke frem til det skjer noe dramatisk som får dollaren til å kollapse.

Men de fleste mennesker tenker ikke! så mye over hva prisen på gull og olje er til daglig, med unntak av hva bensinen koster. En ting som derimot påvirker så godt som alle av oss er prisen på hvete, vi må jo alle spise for å overleve. Hvete hadde en enorm økning i Juli og starten av August, og dette med god hjelp fra Russland og deres eksport forbud, hvor prisen gikk fra rundt 460 dollar per tonn til ca 780 dollar per tonn. Prisen har imidlertid svekket seg til rundt 660 dollar per tonn, at prisen vil gå tilbake til det opprinnelige nivået det hadde tidligere i sommer er lite trolig, med en sommer som har vært preget av tørke i Østeuropa og Russland, flom i Pakistan, India og Kina så vil nok prisen holde seg oppe. Også Canada som er en av de store eksportørene av hvete har hatt for mye regn i sommer og som resultat fått reduserte avlinger. USA som også er av verdens største eksportører av hvete og som heldigvis har fått avlingene sine stå sk&a! ring;net for flom og tørke kunne en gang i tiden virkelig kommet verden til unnsetning, under The Great Depression så var oppunder 30% av de som var i arbeid ansatt i landbruket, i dag derimot så står landbruket i USA for kun 2% av økonomien. Dessverre er det svært lite denne nasjonen produserer og uten produksjon av varer ender man opp med enorme handelsunderskudd.

Så hva er så trolig at kommer til å skje fremover? Vel dollaren kommer på kort sikt til å fortsette sin downward spiral, forholdet mellom dollar og euro kommer ikke til å endre seg drastisk, kommer trolig til å bli liggende på mellom 1.2200 og 1.4000 grunnet problemene i PIGS landene (Portugal, Ireland, Greece, Spain) og at amerikanske credit-rating firmaer vil fortsette å degradere kreditt verdigheten til disse landene, amerikansk media vil nøre opp under problemene i Europa, alt for å holde dolla! ren kunstig høy.

Gullet kommer til å fortsette sin gang oppover med sine nesten månedlige korreksjoner, men der spenningen ligger er i Sølvet. Klarer sølvet å bryte seg løs fra sitt historisk lave forhold opp mot gullet, sølvet har den siste tiden ligget på 1/66 av prisen til gull, mens det historisk sett har ligget på 1/16. Om du vurderer å investere noen kroner så er min anbefaling å gå for sølv da prisen fortsatt er relativt lav. I den sammenheng så har akkurat en del Kinesiske banker åpnet for at deres kunder kan kjøpe sølvbarrer i størrelsene 250g, 500g, 1Kg og 2Kg. De har tydeligvis også troen på at dette til være en god investering. En annen faktor her som slettes ikke er å se bort i fra er at det nå er mindre sølv på markedet enn det er gull. Sølv forbrukes industrielt i en mye større skala enn gull, det er minimalt med gruvevirksomhet, meste! parten av sølvet som er i omløp er resirkulert og tatt fra reserver som ble bygget opp på 70 tallet. Mye av det sølvet man vet befinner seg over bakken finnes i smykker og ikke minst i religiøse symboler, dette sølvet finner trolig ikke veien tilbake til markedet igjen. Også har man til slutt aksjemarkedet, som det etter min mening er bare å styre unna, ja man kan sikkert gjøre noen gode penger her, men har ikke de siste årene nettopp bevist et sjansene for å tape enda mer er større.

Sunday, July 25, 2010

Svensker flykter til Norge


Sverige har en skyhøy arbeidsledighet særlig blant ungdommen. Ledigheten blant 15 til 24-åringer er på hele 27,3 prosent mens den i Norge ligger på 8,9 prosent skriver Arbeidsliv i Norden.

Nyutdannede akademikere pakker nå kofferten og utvandrer til Norge. Her er det ikke bare lettere å få arbeid, men lønningene er høyere og skattesatsene lavere.

Svensk næringsliv mener at det er alvorlig at så mange unge forlater og at det kan få store konsekvenser for bedrifter som trenger denne arbeidskraften i fremtiden skriver Da! gens Nyheter.

Det har i lang tid vært et stort tilsig av yngre Svensker til servicesektoren i Norge, der de har ord på seg for å ha bedre lag med kunder enn Nordmenn. Men nå ser man altså et økende tilsig av også velutdannede Svensker, som for eksempel ingeniører, som søker å får arbeid i vest.

Det finnes spesielle nettsider med råd og tips for de som ønsker å skaffe seg jobb i Norge.

Sunday, June 27, 2010

Sprekk mellom USA og Europa om økonomien


Enigheten mellom de rike landene om den økonomiske politikken er iferd med å slå sprekker, selv om de pågående G20 møtet nok ender med en overfladisk uttalelse om samstemmighet.

USAs finansminister Timothy Geithner liker ikke at Europeiske land kutter i sine budsjetter og mener dette vil sparke bena under den økonomiske veksten i en kritisk fase.

I bunnen ligger en grunnleggende uenighet om økonomisk tenkning. De to sidene er representert ved USA og Tyskland. Og begge land preges av historiske kriser. For Amerikanerne er det største marerittet en deflasjoner krise, slik de opplevde under Den store depresjonen på 1930-tallet. En bølge av gjeldssanering og konkurser førte til at folk gjemte pengene i madrassen. Og den økonomiske aktiviteten nesten stoppe! t helt opp. Ingen ville kjøpe noe, fordi alt kunne kjøpes billigere i morgen eller neste uke.

For Tyskerne, på den annen side, knytter angsten seg til galopperende inflasjon, hvor folks sparepenger og pensjoner mister all verdi, og folk trenger en trillebår med penger for å kjøpe et brød. Denne typen hyperinflasjon rammet Tyskland under Weimar-republikken etter Første Verdenskrig, delvis på grunn av de knusende krigsskadeerstatningene landet var pålagt. Den ruinerte den Tyske middelklassen og småborgerne, og banet veien for Nazistenes og Adolf Hitlers maktovertagelse.

Begge lands reaksjoner er forstålige sett ut ifra deres historiske erfaringer. Men sett utenfra er nok Tyskland og Forbundskansler Angela Merkel de som er nærmere den rette diagnosen i dagens situasjon. Den utløsende faktor i dagens økonomiske krise var nettopp en inflasjonær pengepoli! tikk og en alt for stor gjeldsbyrde både i privat og offentlig s ektor, da særlig i USA.

Det er vanskelig å se hvordan en langsiktig løsning på krisen kan være å legge mer gjeld på den gamle. I tillegg er det ikke slik at de fleste land lenger har noe annet valg enn å stramme livreimen. USA, som i dollaren fortsatt sitter på verdens reservevaluta, som alle land og bedrifter er tvunget til å bruke for eksempel for å kjøpe olje, har fortsatt mulighet til å låne penger på det åpne markedet.

Amerikanerne har også nydt godt av den nylige krisen i Europa, som har skremt store pengeverdier ut av euroen og over i det Amerikanske gjelds markedet. Dette har tillatt USA å fortsette sin underskuddpolitikk, på tross av en statlig gjeldsbyrde på over tretten trillioner dollar. Men land som Hellas, og etter hvert de fleste Europeiske land, har rett og slett ikke den luksusen. Den Europeiske krisen begynte jo ne! ttopp fordi markedet ikke lenger ville gi lån til Hellas for annet enn rene ågerrenter.

Friday, June 4, 2010

Elendige arbeidsmarkedsdata i USA


Fredagens arbeidsmarkedsrapport i USA var ventet å gi det endelige beviset på at økonomien endelig hadde snudd oppover igjen. Istedetfor ga den et grunnskudd til forhåpningene om en såkalt V-formet vekstrate.

Det kan være et risikabelt yrke å være spåmann, særlig om man bedriver politikk. Dette fikk både President Obama og Visepresident Biden lære i dag. Presidenten hadde for kort tid siden skapt sterke, og skulle det vise seg falske, forhåpninger til den månedlige statistikken fra Bureau of Labor Statistics. Han uttalte at den kom til å vise en sterk vekst i sysselsettingen.

Visepresident Joe Biden fulgte i går opp med å love at administrasjonen kom til å skape 1,4 millioner nye arbeidsplasser innen jul. Fra et r! ent politisk ståsted kan man spørre seg hvor lurt det var å gi en slik garanti. Om det faktisk ble vekst i sysselsettingen ville de kunnet ta æren for det uansett. Men nå vil de ha skapt ris til egen bak, selv om sysselsettingen bedret seg, men ikke levde opp til de strengt tatt urealistiske 1,4 millioner skapte arbeidsplasser.

De endelige tallene i rapporten viste 431,000 arbeidsplasser skapt i økonomien. Men 411,000 av de var midlertidige sysselsatte i statlig sektor for å gjennomføre den forestående folketellingen. Ennvidere var 31,000 arbeidsplasser vikariater, ikke faste jobber. Og på toppen av det hele ble sysselsettingstallene fra tidligere måneder nedjustert.

Målt opp mot forventningene, både fra politisk hold og markedet, så var det en ganske så grusom rapport. Og New York børsen reagerte da også ved å sende Dow Jones-indeksen ned ! 250 poeng i skrivende stund, og S&P 500-indeksen ned 29 poeng.

Tatt i betraktning at mai måned tradisjonelt er en god måned sysselsettingsmessig, og at de statlige stimulusmidlene snart er i ferd med å renne ut, og nye rystelser i kredittmarkedene med utspring i Europa, og sannsynligvis snart også i Asia, så peker nå mye på at økonomien er i ferd med å synke ned i en såkalt «double dip» resesjon. Krisen som begynte i 2008 er ikke et tilbakelagt stadium, men snarere på vei inn i en ny og dypere fase.

Monday, May 10, 2010

Avtale om gigantisk krisepakke fra EU


Finansministrene i EU var innkalt til et krisemøte som startet søndag ettermiddag. Et møte som varte tolv timer. Mandag morgen offentliggjorde de at de var kommet til enighet om å opprette et krisefond. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) vil bidra med 250 milliarder euro, EU med 440 milliarder og 60 milliarder i lånegarantier.

Dette fondet blir opprettet for å forhindre at den økonomiske krisen i Hellas sprer seg til andre land og undergraver den felles valutaen, euroen.

Portugal og Spania skal ha gått med på å ta tak for å redusere sine budsjettunderskudd skriver Calculated Risk.

Markedene i Asia og Europa har reagert positivt på nyheten. Inntrykket av at EU-land! ene, etter mye nøling, har kommet sammen om en handlekraftig løsning, førte til et kraftig byks på børsene verden over, og løftet verdien på euroen.

Men den endelige prøven vil komme når Portugal og Spania igjen forsøker å reise penger i det private lånemarkedet. Om de fremdeles ikke skulle være i stand til å selge sine statsobligasjoner til en levelig rente, og bli tvunget til å ty til det nye fondet, så vil det fort vise seg om det faktisk er hold i pengeløftene fra de enkelte landene.

Monday, May 3, 2010

Norsk Hydro kjøper Brasiliansk Aluminiumsgigant


«Norsk Hydro ASA har inngått avtale om å overta det brasilianske gruveselskapet Vale S. A.s aluminiumvirksomhet i en transaksjon som vil gjøre Hydro til et ressurssterkt og fullt integrert aluminiumselskap med tilgang på bauksitt i et 100-årsperspektiv», skriver Hydro i en pressemelding.

Avtalen går ut på at Vale får 6,5 milliarder kroner i kontanter og 22 prosent av aksjene i Norsk Hydro, og Norsk Hydro overtar en gjeld tilsvarende 4,1 milliarder kroner. Med dagens kurs på aksjene vil dermed kjøpesummen komme opp i 31,5 milliarder kroner skriver e24.

Det Brasilianske firmaet blir dermed den nest største eieren i Norsk Hydro etter den Norske stat.

Avtalen gir Norsk Hydro kontrollen over 60 prosent av ! verdens tredje største bouxite-gruven, Paragominas i Brasil Hydro vil også få kontroll over 91 prosent av aluminaraffineriet Alunorte, 51 prosent av aluminiumsverket Albras og 81 prosent av aluminaraffineriprosjektet CAP

Friday, April 23, 2010

Skulle overvåke børsen: Surfet porno


Mange har stilt seg spørsmålet hvor vaktbikkjene og overvåkningsorganene var når bankene og finansakrobatene kjørte verdensøkonomien utfor stupet. Nå har vi et delvis svar; de surfet porno.

Det Amerikanske Kredittilsynet The Securities and Exchange Commission, (SEC) skal være organet som overvåker at alt går riktig for seg i finansverdenen i USA. Men hva gjorde mange av de ansatte i SEC mens blant andre Bernard Madoff, Goldman Sachs og Lehman Brothers gjennomførte sine finansielle sprell? Jo, de var opptatt med å surfe porno skriver ABC News.

Et etterforskning viser at en av sjefene ved den juridiske avdelingen ved SECs hovedkvarter i Washington brukte opptil ! åtte timer om dagen på å surfe etter porno. Da han hadde fylt opp all plassen på firmaets datamaskin med porno lastet han mer ned på CDer og DVDer som han etter hvert fylte kontoret med.

En annen var innom pornosider 1,800 ganger i løpet av en måned, og han var slett ikke alene om det. Rapporten viser at mange av de ansatte brukte mesteparten av arbeidstiden til å surfe etter porno.

Mens de var opptatt med dette tjente aktører i markedet som Madoff, Goldman Sachs og Lehman Brothers fete bonuser ved mer eller mindre åpenlyst å svindle sine kunder og investorer.

Copyright 2008, Koppin22 Media DA All Rights Reserved
All logos and trademarks in this site are property of their respective owner.
The comments are property of their posters, all the rest 2005-2008 by Koppin22 Media DA. nortrib.com is optimized for FireFox and Opera at 1024x768

Nordisk Tribun