47,7 Amerikanere overlever på matkuponger

Mens fete bonuser gjør de rike i USA enda rikere går det gale veien for for stadig flere viser de siste tallene fra det Amerikanske jordbruksdepartementet, som er ansvarlig for organiseringen av sosialhjelp til de som har grunnleggende problemer med å fø seg selv.

Disse såkalte "food stamps" gir de mest nødstilte en minstesum som kan omsettes i livsnødvendigheter, men dog ikke sigaretter og alkohol. Antallet Amerikanere som er avhengig av "food stamps" for å overleve har økt voldsomt i årene etter finanskrisen i 2008.

Men økningen gjenspeiler også en utvikling over flere tiår, hvor de nederst på den økonomiske stigen har opplevd dårligere og dårligere kår. I ! 1970 var kun 1 av 50 Amerikanere avhengig av "food stamps". I 2012 er det nesten 1 av 6.

Ifølge jordbruksdepartementets nye tall er det nå 47,7 millioner som nå er avhengig av matvarekuponger for å overleve. Bare i løpet av august og september var det en økning på over en million som overlever på disse matkupongene som gir hver person 134.29 dollar i måneden å å leve for.

Stockholmsbørsen stengt på grunn av monsterordre

Stockholmsbørsen ble stengt da en feil registrerte en kjøpsordre på 460 milliarder Svenske kroner.

"Dette viser bare at det kan gå riktig bananas med maskiner," uttalte en markedsaktør til Svenska Dagbladet. Det internasjonale finanssystemet har de siste årene blitt stadig mer preget av at datamaskiner ikke bare tar imot og effektuerer ordre, men også handler på egen hånd.

Det er ennå ikke kommet noen fullgod forklaring på hvor i systemet det gikk galt da en ordre på 4,2 milliarder futureskontrakter på OMX30 indeksen, en kurv bestående av de tretti største selskapene på Stockholmsbørsen, tikket inn på onsdag. Verdien på ordr! en var på gigantiske 460 milliarder Svenske kroner. Til sammenligning var det Svenske brutto nasjonalproduktet for 2011 kun 3,5 milliarder kroner. Denne ordren alene var altså 131 ganger større enn alle varer og tjenester ptodusert i landet.

Børsen åpnet igjen etter å ha vært stengt fire timer, men fremdeles er det enkelte derivater som ikke kan omsettes.

Tyskland har EUs beste Finansminister

Financial Times har i disse økonomiske krisetider tatt for seg EUs finansministere for å utpeke den de mener gjør den beste jobben og Tysklands Wolfgang Schäuble gikk av med seieren.

Han skyver dermed Sveriges Anders Borg, som finansavisen utpekte som vinner i 2011, ned på andreplass. Polens Jacek Rostowski beholder tredjeplassen og Finlands Jutta Urpilainen klatrer på listen fra niende til fjerdeplass.

På nittende, og siste plass, kom Spanias finansminister Luis de Guindos og på plassen foran ham kom Gyorgy Matolcsy fra Ungarn. Hellas, som i 2011 hadde sisteplassen, klatret opp til syttende plass med sin nye finansminister Yannis Stournaras like bak Frankrikes Pierre Moscovici.

Det største bakslaget var for Storbritannias George Osborne som falt fra en sjuendeplass i 2011 t! il femtende plass i år.

Massedemonstrasjon i Argentina

Omkring 700,000 demonstrerte torsdag i Argentinas hovedstad Buenos Aires for å vise sitt misnøye med President Cristina Kirchner.

Kirchner, som tok over som president etter sin nå avdøde mann Néstor, har sittet med makten i fem år. I løpet av denne tiden har det vært en sterk økning i kriminalitet og korrupsjon og inflasjonen er nå oppe i omkring 25 prosent.

For kort tid siden ble grunnloven endret slik at 16-åringer nå har stemmerett, og opposisjonen frykte nå at det vil komme en ny endring som vil fjerne loven om at en president kun kan sitte i to perioder. En slik endring gjør at Kirchner ogs&ar! ing; kan stille som kandidat ved neste valg.

Argentinas handelsoverskuddet krymper, og landet gikk ifjor fra å være en netto oljeeksportør til å måtte importere drivstoff. Valutareservene krymper, de er fortsatt fullstendig stengt ute fra det internasjonale kredittmarkedet etter at de gikk i 2001 konkurs og nektet å betale sin enorme utenlandsgjeld. I årene som fulgte opplevde Argentina god økonomisk vekst, i stor grad på grunn av eksport av råvarer til Kina, som dengang var på høyden av sin vekstfase, men nå er landets gamle svøpe, galopperende inflasjon er tilbake.

Dagens inflasjon er ennå ikke krisetall, men begynner å vekke minner om den fullstendige kollapsen i pengeverdi og hyperinflasjon Argentina opplevde fra midten av 70-tallet. Dengang krevde arbeiderne lønning to ganger om dagen slik at de kunne gå ut og handle i lunchpausen, side! n pengene alt ville ha mistet en stor del av sin verdi etter arbeidsti d.

Landets lederne har en lang tradisjon for å benytte Falklandskonflikten som en politisk avledningsmanøvre i dårlige økonomiske tider, og Kirchner krever nå at øyene skal bli en del av Argentina. Øyene har vært i Britisk besittelse, og har hatt en hovedsaklig Britisk befolkning, siden før Argentinas eksistens som selvstendig stat.

Spanske apotek streiker

Apotekene i den Spanske regionen Valencia går til streik på grunn av manglende betalinger fra staten.

Fra 5. november vil to av tre apotek holde stengt daglig. Det vil gå på skift hvilke apotek som skal holde åpent. Dette vil pågå til de har fått de 450 millionene euro som den regionale regjeringen skylder dem.

Den regionale regjeringen Valencia skylder har ikke betalt apotekene for reseptbelagte medisiner på fem og en halv måned. Forrige måned betalte de gjelden for halve april og halve mai.

"Dette fører oss kun tilbake til der vi var da vi onsdag vil legge til nok en måneds gjeld" sier farmasøytene som påpeker at ! regjeringen er skyld i streiken som vil vare i ubestemt tid.

Større fattigdom i Hellas enn i Iran

En stadig større del av befolkningen i Hellas blir rammet av den økonomiske krisen som har ført landet til randen av stupet.

Ifølge Gresk Statistisk Sentralbyrå ELSTAT lever 2,34 millioner av landets innbyggere under fattigdomsgrensen. Med en befolkning på 11,3 millioner utgjør dette over 20 prosent skriver Ekathimerini.

ELSTATs data dreier seg om 2010 og situasjonen for Grekerne har heller forverret seg enn bedret seg i løpet av de nesten to årene. Tallene viser også at landet har et enormt klasseskille da 20 prosent av de rikeste hadde en årlig inntekt som var seks ganger høyere enn de 20 prosent fattigste.

Data fra CIA viser at Hellas har en betraktelig høyere! fattigdom enn Iran hvor 18,7 prosent lever under fattigdomsgrensen, Bosnia-Hercegovina med 18,6 og Vestbredden med 18,3 prosent. Hellas ligger likt med Egypt hvor også 20 prosent av befolkningen er under fattigdomsgrensen.

Den Greske regjeringen sliter i disse dager med å få flertall for den nye innsparingspakken som kreves for nye lån fra de andre EU-landene og IMF. Det er en enorm motstand mot tiltakene både i det politiske etablissementet og særlig blant mektige fagforeninger. og det har vært generalstreik to ganger siden regjeringen tok over i juni.

Ecuador krever tilbake en tredjedel av sine gullreserver

Ecuador krever nå å få hjemsendt en tredjedel av landets gullreserver fra London og New York. Dette skjer i kjølvannet av at Tyskland også er iferd med å tilbakeføre sitt gull.

Som Nordisk Tribun rapporterte for en uke siden krever nå Tyskland en fysisk gjennomgang av landets gullreserver lagret hos utenlandske sentralbanker. Landet har, på papiret, verdens nest største gullreserve på hele 3,400 tonn.

Men i hele etterkrigstiden har brorparten av dette gullet ikke befunnet seg i Tyskland, da man bekymret seg for en mulig invasjon fra Sovjetunionen. De fysiske gullbarrene har ligget lagret i hvelvene til den Franske Sentralbanken i Paris, i London, men først og fremst hos The Federal Reserve Bank of New York.

Etter at en ! statlig revisjonsrett påla den Tyske nasjonalbanken Bundesbank å gi et troverdig regnskap, med fysisk inspeksjon, av gullreservene har det kommet fram at Bundesbank allerede har tilbakeført to tredjedeler av gullet som var deponert hos The Bank of England. Bondesbank opplyste også at de vil tilbakeføre minst femti tonn gull årlig over de neste tre årene.

Nå melder Bloomberg at Ecuador følger etter Tyskland, og Venezuela (som allerede har fått hjemsendt alle sine gullreserver). Carlos Carrasco, som er leder for skattemyndighetene i Ecuador, opplyste at landet i utgangspunktet vil overføre en tredjedel av landets 26.3 tonn med gull.

Det har lenge gått rykter om at gullreserver tilhørende stater og private investorer har havnet på avveie gjennom diverse låneavtaler og markedsoperasjoner. Det kan se ut som om nervøsiteten nå begynner å bre seg ! om integriteten til gulldeponiene.

Tyskland må telle gullet

En domstol i Tyskland krever nå at sentralbanken må gjøre rede for landets gullreserver som er lagret utenlands.

Brorparten av Tysklands gullreserver, som på papiret er en den nest største i verden, befinner seg ikke i hvelvene til Bundesbank, men i Paris, London og New York. Dette skyldes at landet under den Kalde Krigen ikke ville risikere at disse verdiene falt i fiendens hender ved et mulig angrep fra Sovjetunionen. Også mange andre land har sine gullreserver lagret i særlig London og New York, blant dem Norge.

Men det har de siste årene blitt sådd tvil om administrasjonen av gullreservene. Selv respektable institusjoner stiller nå spørsmål ved om deler av andre lands gullbeholdninger gjennom årene har blitt lånt ut til markedsaktører og forlengst har gå! tt gjennom så mange hender at det i praksis er forspilt.

Venezuelas president Hugo Chavez krevde for et par år siden å få sitt lands reserver tilbakeført fra London. Gullet ble levert, men med tydelig ubehag i The London Gold Pool.

Ifølge Spiegel krever riksrevisjonsretten Bundesrechnungshof at Bundesbanken må forhandle frem en avtale med de tre andre sentralbankene som gir dem adgang til å fysisk gjøre rede for at Tysklands gull er i god behold.

De skal også tilbakeføre 50 tonn gull årlig til Tyskland over de neste tre årene fra New York Federal Reserev. Disse gullbarrene vil bli undersøkt nøye, all den tid man i siste tiden har sett flere eksempler på forsøk på juks der gullbarrer viser seg! å være et tynt lag gull bylt med det langt mindre verdifu lle stoffet tungsten.

Danmark truer med tollkrig mot Norge

Danskene ser rødt etter at Norge vil innført nye, og høyere, tollrestriksjoner på blant annet ost.

De legger ikke fingrene imellom og Bendt Bendtsen i Europaparlamentet sier til tabloidavisen BT at hvis Norge vil ha bråk skal de få bråk. Han legger til at de vil få EU til å innføre toll på forarbeidet Norsk fisk.

Han får medhold fra tidligere forsvarsminister Søren Gade fra partiet Venstre. "Vi vil gjøre hva vi kan for å få EU til å innføre restriksjoner. Det er det eneste språket Nordmennene forstår". sier han og legger til at det er "fullstendig galskap" at Norge pålegger Dansk eksport til! Norge en toll som er tre-fire ganger høyere enn den opprinnelig var.

Gade mener at de nye tollsatsene vil få store konsekvenser for Danske bønder og Bendtsen har uten hell rettet en klage til den Norske ambassadøren. "Det var som å skvette vann på en gås" sier han.

Også Sverige har reagert kraftig på de nye Norske tollrestriksjonene som medfører en ostetoll på 277 prosent. Tollen på oksekjøtt blir 344 prosent og på fårekjøtt blir tollen 429 prosent.

To Amerikanere deler årets økonomipris

De to Amerikanerne Alvin E. Roth og Lloyd S. Shapley deler Nobelprisen i økonomi for 2012.

Begrunnelsen for at de to fikk prisen skal være, "deres teori om stabil fordeling og markedsutforming".

Siden 1999 har Amerikanere vunnet prisen hvert år og dominerer den totale listen over prisvinnere, med Storbritannia på en fjern andreplass.

Rent formelt er ikke Økonomiprisen en virkelig Nobelpris, og den ble ikke innstiftet som en del av Alfred Nobels testament. Det virkelige navnet på prisen er Sveriges Riksbanks Pris i økonomisk videnskap til minne om Alfred Nobel, og den ble først delt ut! ved Riksbankens 300-års jubileum i 1969.

Til tross av dette mottar vinnerne diplom og gullmedalje fra Den Svenske Monarken under samme seremoni som de andre prisvinnerne, bortsatt fra Fredsprisen som etter Nobels ønske deles ut av Norge.

Alle prisene for 2012 vil bli utdelt 10. desember som er den datoen Alfred Nobel døde i 1896.

Sveriges finansminister mener Hellas bør forlate euroen

Sveriges finansminister Anders Borg råder Hellas til å forlate euroen og gå tilbake til drakmen for å få sin konkurransekraft tilbake.

"Dette er en smertefull og komplisert vei å gå, men det er vanskelig å se en alternativ vei som skulle fungere" sier Borg ifølge Aftonbladet.

Borg kom med denne uttalelsen under et toppmøte i Tokyo hvor finansministere fra hele verden er samlet for å delta i Verdensbanken og IMFs årsmøte. Han representerer Norden og de Baltiske landene på møtet som stort sett vil dreie seg om den økonomiske krisen i Eurolandene.

Hellas er på konkursens rand og har opplevd en krypende økonomi de siste fem årene men regjeringen har! gjentatte ganger uttalt at det ikke blir aktuelt for landet å forlate eurosamarbeidet.

I 2011 tok Financial Times for seg EUs finansministere for å kåre den som gjør den beste jobben og Anders Borg gikk av med seieren. Financial Times er heller ikke snaue med rosen når de beskriver Borg. "Heksemesteren bak et av Europas best presterende økonomier" sier finansavisen i sin begrunnelse for valget.

Hellas krever krigsskadeerstatning fra Tyskland

Hellas er i akutt pengemangel og det Greske finansdepartementet finregner nå på hvor mye Tyskland skylder dem i krigsskadeerstatning etter Andre Verdenskrig.

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg sier visefinansminister Christos Staikouras at dette gjøres etter ønske fra et regjeringsmedlem fra partiet Uavhengige Grekere, som fikk 7,5 prosent av stemmene ved valget i juni.

Dette er ikke første gang at Greske politikere mener at landet har krav på krigsskadeerstatning fra Tyskland. Kravet dukker opp i takt med den økende økonomiske krisen i landet.

Etter Andre Verdenskrig ble Tyskland dømt til å betale 74 millioner dollar som krigsskadeers! tatning til Hellas. Et beløp som er utbetalt og som Grekerne har brukt opp. Dette er uten å ta med i beregningen de etter hvert enorme summene Hellas har blitt tilført fra Tyskland, og andre Europeiske land, gjennom diverse økonomiske overføringer, landbruksstøtte og infrastrukturfond i EU regi.

I tillegg må alle land som søker EU-medlemskap bekrefte at de ikke har noen territorielle eller monetære krav mot noen av de andre medlemslandene.

En av Hellas' største inntektskilder er turistindustrien, og et stort antall Tyskere har tidligere lagt sin ferie til landet. Disse skremmes nå bort på grunn av det stadig økende hatet mot alle som mistenkes for å være Tyske.

Obama vil ha Gresk gave til gjenvalg

President Obama har bedt om at Tyskland og EU ikke sparker ut Grekerne fra euroen, i alle fall ikke før han er gjenvalgt.

Da Bill Clinton utfordret sittende president George Herbert Walker Bush i 1992 var det få som levnet ham store sjanser. President Bush hadde kort tid før ledet landet til en rask seier over Saddam Husseins Irak i den første Gulfkrigen. Men Clintons valgkampsleder James Carville påpekte at Amerikanske valg avgjøres av innholdet i velgernes lommebok, eller som han uttrykte det, "It's the economy, stupid!"

Det er også økonomien som mest bekymrer lederne av president Obamas kampanje for å vinne gjenvalg i november. Finansminister Timothy Geitner og de økonomiske rådgiverne i Det Hvite Hus gikk opprinnelig ut ifra at den økonomiske krisen som! begynte i 2007 og 2008 nå ville vært tilbakelagt, og at den skyhøye arbeidsledigheten ville være på full fart nedover.

Men det har vært få tegn til en grunnleggende bedring i Amerikansk økonomi de siste årene. Tvert i mot tyder de siste fremadpekende tallene på at USA er nær ved å tippe over i negativ vekst igjen, rett før presidentvalget. Dette ville kunne koste Obama jobben, uansett hvor godt personlig likt han er blant folket.

Obamaadministrasjonen ber nå, ifølge den Britiske avisen The Independent, landene i eurosonen om ikke å ta noen dramatiske avgjørelser om fremtiden til Hellas før valget i november.

Hellas har bedt om ytterligere to år for å imøtekomme kraven! e om kutt og innsparinger, og dermed nye milliarder i lån. Lande ts statsministeren Antonis Samaras er i Berlin for å ha samtaler med Angele Merkel som tidligere tydelig har gitt uttrykk for at Tyskland ikke ønsker å gå med på denne utsettelsen.

Representanter for IMF, Den Europeiske Sentralbanken og EU-kommisjonen, den såkalte Troikaen, skal ifølge planen legge fram sin rapport om hvor langt Hellas er kommet med å oppfylle kravene i hjelpeavtalen i før finansministerne i eurosonelandene møtes 8. oktober. Det vil på dette møtet bli avgjort om Hellas har gjort nok til å få utbetalt den lovede hjelpepakken på 31 milliarder euro.

Ordfører Robin Hood oppfordrer til ran

Den Spanske økonomien er i knestående og landet har nå fått sin "Robin Hood". Det er ordføreren i landsbyen Marinaleda, Juan Manuel Sanchez Gordillo, som har påtatt seg denne rollen og organiserer ran av matbutikker.

Ifølge ABC News har syv personer blitt arrestert etter at de har vandret inn i butikker og fylt trillevogner med matvarer for så å gå ut uten å betale mens ordføreren sto og ventet utenfor.

Som medlem av det regionale parlamentet i Andalusia har Sanchez Gordillo politisk immunitet og politiet kan derfor ikke røre ham, men han sier at han gladelig vil frasi seg denne immuniteten å bli arrestert i likhet med de andre.

Han sier! også at maten som blir stjålet blir delt ut blant de som er hardest rammet av den økonomiske krisen.

Den 59 år gamle ordføreren planlegger nå en demonstrasjonsmarsj gjennom Andalusia for å overtale andre lokale ledere til å nekte å ta del i regjeringens reformer.

Spania har en arbeidsløshet på 24,6 prosent og den er stadig økende. I Andalusia, som er det hardest rammede området, er nesten 35 prosent av befolkningen uten arbeid.

Den Greske finansministeren trekker seg

Kun få dager etter at Vassilis Rapanos ble utpekt til finansminister i Statsminister Samaras nye greske regjering, og allerede før han formelt ble tatt i ed, trekker han seg nå fra sin stilling.

For få dager siden kollapset han på sitt kontor og ble hasteinnlagt på sykehus. Grunnen skal ha vært magesmerter, kvalme og svimmelhet, men hans tilstand var ikke alvorlig.

Samtidig ble igså Statsminister! Samaras innlagt på sykehus for en øyeoperasjon. Dette førte til at hverken finansministeren eller statsministeren kan delta på EU toppmøtet i Brussel som kan avgjøre Hellas' økonomiske skjebne.

Også møtet med utsendingene fra den såkalte Troikaen, EU, Den Europeiske Sentralbanken og Det Internasjonale Pengefondet IMF, som skulle ankommet Athen på mandag for å vurdere om landet hadde oppfylt kravene for å få tildelt nye støttelån, har blitt utsatt.

Jobbsjokk i USA

De seneste arbeidsledighetstallene fra USA skuffet stort. Kun 69, 000 nye arbeidsplasser ble skapt forrige måned, og arbeidsledigheten ble oppjustert til 8.2 prosent.

Markedet reagerte med å sende futuresene ned omtrent 2 prosent på New York børsen. Forventningene, som allerede var skrudd ned, var på forhånd at 155.000 arbeidsplasser var blitt skapt. I tillegg ble de to foregående månedenes tall nedjustert.

Det er nå tydelige tegn på at den Amerikanske økonomien ikke kan isolere seg fra problemene i verdensøkonomien, og da særlig i Europa. Torsdag kom også industriproduksjonstall fra Kina som peker mot en betydelig nedbremsing også der.

Politisk er det et stort problem for President Obamas sjanser for gjenvalg at arbeidsledigheten igjen peker opp! over. Selv om arbeidsledigheten uansett kom til å være høy ved valget i november, så håpet Det Hvite Hus iallefall å kunne vise til en påtagelig nedadgående trend.

Om ikke trenden klart snur i de fire neste rapportene kan det bli vanskelig for Obama å slå den Republikanske kandidaten Mitt Romney, som ifølge meningsmålingene allerede ligger i dødt løp med presidenten.

Handelstopp for Spansk storbank

Aksjehandelen i den Spanske storbanken Bankia ble stoppet fredag etter mediaoppslag om at banken trenger over 15 milliarder euro for å holde seg flytende.

Bankia, som er landets fjerde største bank, ble dannet i 2010 av vrakrestene av sju mindre banker som slet tungt. Banken ble delvis nasjonalisert for to uker siden og verdien av bankens aksjer er blitt mer enn halvert i løpet av 2012.

Økonomiminister Luis de Guindos sa ifølge BBC onsdag at regjeringen vil pumpe minst ni milliarder euro inn i banken, og at de står klar til å yte mer hvis det er nødvendig.

Bakgrunnen for problemene i de Spanske bankene er den enorme boligboblen Spania opplevde dengang de fremdeles kunne låne med omtrent like lav rente som Tyskland. Leiligheter! og fritidsboliger gikk opp i en forrykende fart basert på en tilsynelatende uendelig etterspørsel fra ferierende og pensjonerte Nord-Europeere.

På høyden av boblen utgjorde boligbygging en unaturlig stor del av Spansk økonomi, og man var vitne til slike latterlige tegn i tiden som bestemødre som omskolerte seg til murere. Da boblen sprakk førte dette ikke bare til en voldsom økning i arbeidsledigheten, men også til at de Spanske bankene, som hadde finansiert byggeprosjektene, ble sittende med misseligholdte lån med sikkerhet i eiendommer som stupte i verdi.

Spania er et av de land som er hardest rammet av den økonomiske krisen i eurosonen og sliter med en arbeidsløshet som er enda høyere enn den Greske. Særlig er det ungdommen som sliter med å få jobb. 52 prosent av de under 25 år ikke har noe arbeid å gå til.

Rekordhøy arbeidsledighet i Spania

Arbeidsledigheten i Spania øker stadig og ved utgangen av mars var hele 5,639,500 personer uten arbeid. Det vil si at 24,4 prosent er arbeidsløse. For ungdommen er tallet enda dystrere da 52 prosent av de under 25 år ikke har noe arbeid å gå til.

Arbeidsledigheten i landet har ikke nådd slike høyder siden de statistiske målingene startet i 1996, og Spania er uten tvil det landet i eurosonen som har størst problem da de har en arbeidsledighet som er over dobbelt så stor som gjennomsnitten de sytten land som tilhører sonen.

Samtidig er landets kredittverdighet igjen blitt nedgradert av ratingsbyrået Standard & Poor's. Dette vil gjøre det enda vanskeligere for Spania å reise penger i det åpne markedet. Landet sliter allerede med stadig h&osla! sh;yere rentefot på sine lån og står i fare for å havne i den samme gjeldsspiralen som til slutt knekte den Greske økonomien.

Sveriges nye pengesedler vises frem

Den Svenske Riksbanken viste tirsdag frem landets kommende pengesedler. Ifølge Aftonbladet er mannen bak sedlene den grafiske designeren Göran Österlund som vant bankens designerkonkurranse.

De nye sedlene, som kommer i sirkulasjon i løpet an høsten 2015, blir prydet av fem kulturpersonligheter og en diplomat.

Forfatterinnen Astrid Lindgren, som er mest kjent for bøkene om Pippi Langstrømpe, vil bli å finne på 20 kronesedlene.

Trubaduren Evert Taube, som med sine mange viser er kjent for blant annet «Flickan i Havanna», kommer på 50-lappen.

Den store stjernen Greta Garbos vakre! ansikt vil pryde 100 kronesedlene.

Filmregissøren Ingmar Bergman, som blir regnet som en av tidenes største filmskapere, får sitt bilde på 200 kroneseddelen.

Operasangerinnen Birgit Nilsson, som særlig markerte seg som den største kvinnelige tolkeren av Richard Wagners verker, etter Norske Kirsten Flagstad, har fått tildelt 500 lappen.

Dag Hammarskjöld, som var FNs andre Generalsekretær og den eneste som har blitt tildelt Nobels Fredspris etter sin død, vil bli å finne på 1000 kroneseddelen.

Argentina nasjonaliserer Spansk oljeselskap

Argentina vil nasjonalisere det Spanskeide oljeselskapet YPF Repsol. Den Spanske regjeringen reagerer kraftig på det de sier er et direkte angrep på Spanske interesser og varsler diplomatiske og økonomiske mottiltak.

Etter at nyheten kom falt Repsols aksjeverdi med åtte prosent da børsen i Madrid åpnet tirsdag morgen. Repsol er den største eieren i YPF og de krever nå kompensasjon for tapet. BBC skriver at ifølge opplysninger nyhetsbyrået AFP sitter inne med vil de kreve minst 10 milliarder dollar i erstatning.

Den Argentinske ambassadøren i Spania er nå kalt inn på teppet, og Spanias utenriksminister Jose Manuel Garcia-Margallo uttaler at vennskapsbåndene mellom de to landene er brutt.
Også den Meksikanske Presidenten Felipe Calderon reagerer på nyheten og sier at ingen med vettet i behold vil etter dette investere i Argentina.

Ved nasjonaliseringen av YPF Repsol følger President Cristina Fernandez de Kirchner i fotsporene til Venezuelas president Hugo Chavez, og ikke overraskende støtter han hennes avgjørelse.

President Kirchner har allerede lagt seg ut med Storbritannia ved på nytt å rasle med sablene over eierskapet til Falklandsøyene 30 år etter krigen over øygruppen i 1982. Militærjuntaen, ledet av General Galtieri, som den gang styrte Argentina, invaderte den forblåste øygruppen i Sør-Atlanteren som er bebodd at Briter og har vært under Britisk overhøyhet siden 1833, men som Argentina hevder tilh&os! lash;rer dem som en arv etter det Spanske imperiet.

Statsm inister Margaret Thatcher sendte en ekspedisjonsstyrke som etter harde kamper tok tilbake øyene. Det militære katastrofen førte til juntaens fall i Argentina og gjeninnføring av demokratiske valg. Den nye demokratiske regjeringen inngikk en samarbeidsavtale med Storbritannia med løpende forhandlinger om økonomiske interesser i de omstridte havområdene. Cristina Kirchners avdøde ektemann Nestor, som var hennes forgjenger i presidentembedet, sa opp denne avtalen i 2007.

Det er svært sannsynlig at President Kirchner på samme måte som juntaen nå bruker konflikter med andre nasjoner som et politisk redskap for å avlede oppmerksomheten fra Argentinas egne økonomiske problemer.

Mange har brukt Argentina som et eksempel til etterfølgelse for blant annet Hellas og andre Søreuropeiske land i økonomisk krise. Landet gikk i 2001 konkurs og nektet å! ; betale sin enorme utenlandsgjeld. I årene etter opplevde Argentina god økonomisk vekst. Og flere økonomer mener det samme ville være tilfelle for land som Hellas, Portugal og Spania.

Men Argentinas vekst på 2000-tallet falt sammen med en internasjonal økonomisk boom og omfattende eksport av råvarer til det Kinesiske markedet. Og det er nå sterke tegn på at den Argentinske økonomien igjen har vendt sydover.

Handelsoverskuddet krymper. Landet gikk ifjor fra å være en netto oljeeksportør til å måtte importere drivstoff. Valutareservene krymper. Argentina er fortsatt fullstendig stengt ute fra det internasjonale kredittmarkedet. Og landets gamle svøpe, galopperende inflasjon er tilbake. For et par måneder siden kunngjorde magasinet The Economist at de ikke langer ville bruke de offisielle inflasjonstallene fra det Argentinske Statistiske Sentralby! rået, da deres økonomiske data manglet enhver troverdighe t. Uoffisielle tall viser at landet nå er oppe i en inflasjon på 23 prosent i året.

Dette er ennå ikke krisetall, men begynner å vekke minner om den fullstendige kollapsen i pengeverdi og hyperinflasjon Argentina opplevde fra midten av 70-tallet. Dengang krevde arbeiderne lønning to ganger om dagen slik at de kunne gå ut og handle i lunchpausen, siden pengene alt ville ha mistet en stor del av sin verdi etter arbeidstid.

Italiensk politi fant 6 trillioner dollar

Falske Amerikanske statsobligasjoner til en verdi av hele 6 trillioner dollar er funnet i skjulte rom i tre oppbevaringsbokser i Zürich i Sveits opplyser statsadvokater fra den Italienske byen Potenza.

De Italienske myndighetene gjennomfører en anti-maffia operasjon som går under navnet "Operation Vulcanica" og har arrestert åtte personer i forbindelse med funnet i Zürich.

Den Amerikanske ambassaden i Roma har undersøkt statsobligasjonene som hver hadde en verdi av 1 milliard dollar og er datert 1934.

Dette ville representer nesten halvparten av all utestående gjeld i dag som er omkring 15 trillioner dollar. I 1934 fantes det ikke Amerikanske ! gjeldsobligasjoner i nærheten av den verdien, og om det hadde funnets så ville man kunne kjøpt helen verden med pikk og pakk og fremdeles hatt litt til overs.

Kassene hvor obligasjonene ble oppbevart er tilsynelatende såkalte Mother Boxes fra Federal Reserve Bank og Chicago. De er også merket "Treaty of Versailles", noe som tyder på at de er bankbokser brukt til å transportere Tyske krigsskadeerstatninger etter første verdenskrig.

Det er en rekke spørsmål som ikke har blitt besvart i saken. Ifølge det Italienske politiet skal de sitte på opptak fra telefonovervåkning av de involverte der de angivelig planlegger å kjøpe plutonium fra Nigeria. Plutonium forekommer ikke i naturen. Det kan kun produseres i en atomreaktor, hvor uran 238 bombarder! es av intens nøytronstråling, noe Nigeria ikke har tilgan g til.

Denne påstanden kan bringe tankene hen til dokumenter som ble fremlagt i forkant av krigen mot Irak på begynnelsen av 2000-tallet, som angivelig beviste at Saddam Hussein forsøkte å kjøpe såkalt "yellow cake" uran fra Niger. Dokumentene viste seg senere å være forfalskninger.

Dett er ikke første gang det Italienske politiet beslaglegger falske Amerikanske statsobligasjoner. I midten av 2009 forsøkte to Japanere å krysse grensen mellom Italia og Sveits med 134,5 milliarder dollar i Amerikanske obligasjoner.

På høsten samme året ble det igjen beslaglagt Amerikanske statsobligasjoner til en verdi av 100 milliarder dollar som ble forsøkt smuglet fra Italia til Sveits.

Kina lover å hjelpe EU

EU-ledere er på tiggerferd i Kina for å skaffe penger til et planlagt krisefond på omkring 500 milliarder euro. 

Statsminister Wen Jiabao ga løfte samarbeid for å bidra til å stabilisere de gjeldstyngede EU-landene, men ga ikke noe spesifikt løfte om å investere i en europeisk bailout fond.

Europa er Kinas største handelspartner og på en pressekonferanse tirsdag, hvor Europarådets President Herman Van Rompuy, Europakommisjonen President Jose Manuel Barroso og Statsminister Wen Jiabao deltok, sa Wen at Kina er villig til å "øke sitt engasjement" i et forsøk på å stabilisere eurosonen.

BBC korrespondent i Beijing sier at Kina tidligere har gitt liknende løfter om &! aring; øke engasjementet, men har vært motvillige til å holde det de har lovet.

Når det er snakk om den økonomiske krisen i Europa tenker man først og fremst på Hellas, men nå har kredittvurderingsselskapet Moody's også nedgradert Spain, Italia og Portugal. De mener også at utsiktene for Frankrike, Storbritannia og Østerrike er negative.

Gresk politi truer med å arrestere representanter fra IMF og EU

Hellas' største politifagforening truer med å utstede arrestordre på representanter fra EU og Det Internasjonale Pengefondet IMF.

I et brev som nyhetsbyrået Reuter fikk tak i fredag anklager fagforeningen representantene fra disse to organisasjonene for utpressing, skjult avskaffe eller undergraving av demokratiet og nasjonal suverenitet. De nevner Poul Thomsen, som er IMFs høyeste representant i Hellas, som et av sine mål. 

Dette dukker opp samtidig med at tåregassen svever over gatene i Athen for å få bukt med demonstranter som protesterer mot de tøffe innstrammingskravene fra EU og IMF.

"Siden dere fortsetter denne destruktive politikken, advarer vi dere om at! dere ikke kan tvinge oss til kjempe mot våre brødre. Vi nekter å stå imot våre foreldre, våre brødre, våre barn eller enhver borger som protesterer og krever en endring av politikken." sier fagforeningen som representerer mere enn to tredjedeler av politistyrken i landet.

Danmark har de høyeste matvareprisene i EU

Danskene er de i EU som må grave dypest i lommeboken når de fyller matvarekurven viser en undersøkelse foretatt av EUs statsteikbyrå Eurostat.

Når man så bort fra alkoholholdige drikker lå ifølge byrået prisene på dagligvarer i Danmark i 2010 hele 36 prosent over gjennomsnitten for de 27 medlemslandene.

Danskene kan, i likhet med Nordmennene, spare store beløp på å dra til Sverige for å fylle kjøleskap og frysere. Men heller ikke dette landet kommer godt ut hos Eurostat. De deler tredjeplassen på listen med Luxembourg.

Ifølge avisen B.T. sier Henning Otte Hansen fra Mat og ressursøkonomi Institutt ved Universitetet i København at noe av forklaringen ! er at det er lavere moms på matvarer i Sverige enn i Danmark. Han sier også at det er et høyt omkostningsnivå i Danmark med høyere lønninger til betjeningen og lagerarbeiderne og at dette smitter over på prisene.

Sverige har 12 prosent moms på matvarer mens den er på 25 prosent i Danmark.

Siden 2010, som undersøkelsen fra Eurostat omfatter, har Danmark, som første land i verden, fått fettskatt og fra 2013 vil det komme en ny sunnhetsavgift som vil omfatte blant annet syltetøy, syltede grønnsaker, sjokolademelk, ketchup og yoghurt.

Fattigdommen øker i Danmark

Ifølge tall fra EUs statistikkontor Eurostat har antall Dansker som lever under fattigdomsgrensen nesten doblet seg i løpet av de siste ti årene.

I 2001 var det fire prosent av landets befolkning som var fattige mens antallet er steget til 7,9 prosent i 2010 skriver Kristelig Dagblad.

Denne økningen faller sammen med tiden da Venstre og Det Konservative Folkeparti satt ved roret i landet fra de tok over makten i 2001 og til de tapte valget i høsten 2011.

Danmark skiller seg ut fra utviklingen i de andre Nordiske land da fattigdommen er synkende både i Norge, Sverige og Finland.

Det er nå opp til den nyvalgte sosialdemokratiske regjeringen å ta grep om den &osla! sh;kende fattigdommen. Men med en nylig innført fettskatt, og en varslet sunnhetsavgift, som blant annet vil omfatte syltetøy, syltede grønnsaker, sjokolademelk, ketchup og yoghurt, vil budsjettene bli enda strammere for den jevne Danske.

Over fem millioner arbeidsledige i Spania

Arbeidsledigheten i Spania øker stadig og ifølge tall fra fjerde kvartal 2011 er nå 5,3 millioner uten arbeid. Dette utgjør 22,8 prosten av befolkningen, noe som er det høyeste på 17 år.

Det er her, i likhet med mange andre land, ungdommen som er hardest rammet. 51,4 prosent av de i alderen 16 til 24 år er uten jobb skriver BBC.

Spania er uten tvil det landet i eurosonen som har størst problem da de har en arbeidsledighet som er dobbelt så stor som gjennomsnitten på 10,3 i de sytten land som tilhører sonen.

Torsdag demonstrerte ansatte i offentlig sektor flere steder i landet for å vise sin misnøye med arbeidsledigheten og økende innstramminger.

Det ser heller ikke u! t til at Spania går lysere tider i møte da den Spanske sentralbanken spår at økonomien vil krympe med 1,5 prosent i 2012. De begrunner dette med at gjeldskrisen i eurosonen svekket fremtidsutsiktene blant bedrifter og strupt igjen kredit hos bankene, noe som har ført til en betydelig nedgang i etterspørselen.