Sprekk mellom USA og Europa om økonomien

Enigheten mellom de rike landene om den økonomiske politikken er iferd med å slå sprekker, selv om de pågående G20 møtet nok ender med en overfladisk uttalelse om samstemmighet.

USAs finansminister Timothy Geithner liker ikke at Europeiske land kutter i sine budsjetter og mener dette vil sparke bena under den økonomiske veksten i en kritisk fase.

I bunnen ligger en grunnleggende uenighet om økonomisk tenkning. De to sidene er representert ved USA og Tyskland. Og begge land preges av historiske kriser. For Amerikanerne er det største marerittet en deflasjoner krise, slik de opplevde under Den store depresjonen på 1930-tallet. En bølge av gjeldssanering og konkurser førte til at folk gjemte pengene i madrassen. Og den økonomiske aktiviteten nesten stoppe! t helt opp. Ingen ville kjøpe noe, fordi alt kunne kjøpes billigere i morgen eller neste uke.

For Tyskerne, på den annen side, knytter angsten seg til galopperende inflasjon, hvor folks sparepenger og pensjoner mister all verdi, og folk trenger en trillebår med penger for å kjøpe et brød. Denne typen hyperinflasjon rammet Tyskland under Weimar-republikken etter Første Verdenskrig, delvis på grunn av de knusende krigsskadeerstatningene landet var pålagt. Den ruinerte den Tyske middelklassen og småborgerne, og banet veien for Nazistenes og Adolf Hitlers maktovertagelse.

Begge lands reaksjoner er forstålige sett ut ifra deres historiske erfaringer. Men sett utenfra er nok Tyskland og Forbundskansler Angela Merkel de som er nærmere den rette diagnosen i dagens situasjon. Den utløsende faktor i dagens økonomiske krise var nettopp en inflasjonær pengepoli! tikk og en alt for stor gjeldsbyrde både i privat og offentlig s ektor, da særlig i USA.

Det er vanskelig å se hvordan en langsiktig løsning på krisen kan være å legge mer gjeld på den gamle. I tillegg er det ikke slik at de fleste land lenger har noe annet valg enn å stramme livreimen. USA, som i dollaren fortsatt sitter på verdens reservevaluta, som alle land og bedrifter er tvunget til å bruke for eksempel for å kjøpe olje, har fortsatt mulighet til å låne penger på det åpne markedet.

Amerikanerne har også nydt godt av den nylige krisen i Europa, som har skremt store pengeverdier ut av euroen og over i det Amerikanske gjelds markedet. Dette har tillatt USA å fortsette sin underskuddpolitikk, på tross av en statlig gjeldsbyrde på over tretten trillioner dollar. Men land som Hellas, og etter hvert de fleste Europeiske land, har rett og slett ikke den luksusen. Den Europeiske krisen begynte jo ne! ttopp fordi markedet ikke lenger ville gi lån til Hellas for annet enn rene ågerrenter.

Elendige arbeidsmarkedsdata i USA

Fredagens arbeidsmarkedsrapport i USA var ventet å gi det endelige beviset på at økonomien endelig hadde snudd oppover igjen. Istedetfor ga den et grunnskudd til forhåpningene om en såkalt V-formet vekstrate.

Det kan være et risikabelt yrke å være spåmann, særlig om man bedriver politikk. Dette fikk både President Obama og Visepresident Biden lære i dag. Presidenten hadde for kort tid siden skapt sterke, og skulle det vise seg falske, forhåpninger til den månedlige statistikken fra Bureau of Labor Statistics. Han uttalte at den kom til å vise en sterk vekst i sysselsettingen.

Visepresident Joe Biden fulgte i går opp med å love at administrasjonen kom til å skape 1,4 millioner nye arbeidsplasser innen jul. Fra et r! ent politisk ståsted kan man spørre seg hvor lurt det var å gi en slik garanti. Om det faktisk ble vekst i sysselsettingen ville de kunnet ta æren for det uansett. Men nå vil de ha skapt ris til egen bak, selv om sysselsettingen bedret seg, men ikke levde opp til de strengt tatt urealistiske 1,4 millioner skapte arbeidsplasser.

De endelige tallene i rapporten viste 431,000 arbeidsplasser skapt i økonomien. Men 411,000 av de var midlertidige sysselsatte i statlig sektor for å gjennomføre den forestående folketellingen. Ennvidere var 31,000 arbeidsplasser vikariater, ikke faste jobber. Og på toppen av det hele ble sysselsettingstallene fra tidligere måneder nedjustert.

Målt opp mot forventningene, både fra politisk hold og markedet, så var det en ganske så grusom rapport. Og New York børsen reagerte da også ved å sende Dow Jones-indeksen ned ! 250 poeng i skrivende stund, og S&P 500-indeksen ned 29 poeng.

Tatt i betraktning at mai måned tradisjonelt er en god måned sysselsettingsmessig, og at de statlige stimulusmidlene snart er i ferd med å renne ut, og nye rystelser i kredittmarkedene med utspring i Europa, og sannsynligvis snart også i Asia, så peker nå mye på at økonomien er i ferd med å synke ned i en såkalt «double dip» resesjon. Krisen som begynte i 2008 er ikke et tilbakelagt stadium, men snarere på vei inn i en ny og dypere fase.